Amerikanske SVS lager også høyttalere, men er først og fremst kjent for sine subwoofere. Og mange av dem er store, med både to og tre refleksporter.

SB13-Ultra tilhører SVS sin minste subwoofer-serie, men er likevel blant testens største. Det må den være for å få plass til et 13,5 tommers basselement med lang slaglengde. Kabinettet er her et lukket trykkammer uten noen form for ventilasjon, som kan gi renere basstoner, men på bekostning av dypbass og slagkraft. Men med 1000 watts forsterkerkraft er vi ikke bekymret.

Av innstillinger kan nevnes parametrisk EQ, fase, og både lavpass- og høypassfilter ved tilkobling av høyttalere til subwooferen. Forsinkelse kan da settes til høyttalerne, for riktig timing. Dessuten kan man aktivere et subsonisk filter hvis det rumler for mye i bassen. Suben har både balanserte og ubalanserte tilkoblinger.

Innstillinger gjøres på baksiden. Her sitter også tegnruten som viser hva man gjør. Vi ville foretrukket at dette satt i front, spesielt siden det ikke følger med noen fjernkontroll her.

 

 

Lydkvalitet

Med hiphop og funk viser SVS seg fra sin tøffeste side. Det låter tungt, og det slår hardt. Og det uten å låte like bunntungt i dypbassen som Velodyne. I stedet låter SVS ganske rent og pent nedover, samtidig som den henger veldig bra med oppover. Den har ingen problemer med å sømløst skjøte seg til lyden fra høyttalerne våre.

Det gjør at SVS fungerer bra også med akustisk musikk. Kontrabass låter stort og stødig, det samme gjør flygel. JL Audio er enda litt strammere og mer lineær enn SVS, men forskjellen opp er liten. SVS blåser fra både Dali, Velodyne, Elac og REL når det gjelder evnen til å spille høyt ved de aller laveste frekvensene rundt 20-30 Hz.

Filmopplevelsen blir derfor meget tøff. Basseffektene smeller hardt og dypt, uten at subwooferen får noen pusteproblemer. Intense fluktscener i «Maze Runner» har masse trøkk i basskanalen, som får buksebeina til å riste. Dette er moro!

SVS er ikke fullt så stram som JL Audio, som blander seg enda bedre inn i lydbildet. Men nå skal vi nevne at vi ikke har hatt nødvendig måleutstyr for å finne problemfrekvensene og dra ned disse med SVS sin parametriske EQ, noe som garantert ville hjulpet.

 

Konklusjon

SVS beviser at de fortsatt gir mye subwoofere for pengene. For selv om SB13-Ultra er i den rimeligere enden i denne testen, holder den fint følge med de dyreste – og vel så det. Her kombineres slagkraft med finesse på en overbevisende måte, og subwooferen egner seg like godt til musikk som til film. Den slår hardt, og spiller rene og fine basstoner. Og har du måleutstyret i orden, byr den på mange innstillingsmuligheter.

Også i denne testen: