: Bowers & Wilkins P5 Wireless

Da vi testet den kompakte Bowers & Wilkins P5 Series 2 i januarutgaven 2015 var vi begeistret over den fyldige og balanserte lyden, i en kompakt og liten hodetelefon. At det også har blitt lansert en trådløs versjon av den, er derfor meget spennende.

 

Når man klipper kabelen, får man fordelen av å bevege seg fritt uten kluss, og har man først blitt vant til trådløse hodetelefoner, er det svært lite fristende å gå tilbake til kabel. Og siden forsterkeren sitter i selve hodetelefonen, spiller det ingen rolle hva slags mobiltelefon eller musikkspiller du bruker; lyden blir lik uansett, forutsatt at lydkilden støtter enten aptX eller AAC over Bluetooth. Noe som gjelder de aller fleste. Jeg hadde imidlertid en kort periode en mobiltelefon uten noen av delene (HTC One M8s), og da konverteres lydsignalet med såkalt Sub Band Codec (SBC), som er innebygd i Bluetooth-protokollen. Det låt ikke bra, for å si det mildt.

Med P5 Wireless som med andre Bluetooth-enheter, komprimeres lydsignalet til cirka høyeste MP3-kvalitet, da protokollen ikke støtter full tapsfri overførsel. Det betyr at det er liten vits å jakte etter høyoppløste musikkfiler, da hodetelefonene uansett komprimerer lyden til «Spotify-kvalitet». Som uansett ikke er så verst, og jeg ville mye heller hørt på MP3 fra et par gode hodetelefoner, enn høyoppløst musikk gjennom begredelige øreklokker.

 

Håndfrie mobilsamtaler sørges for takket være en mikrofon i stereo, med aktiv støyreduksjon fra omgivelsene rundt. Det følger også med kabel, til når batteriet har gått tomt, og denne har både fjernkontroll og mikrofon innebygd.

 

Passform

Passformen til P5 Wireless er nøyaktig den samme som på P5. Den er kompakt, med puter som ligger utenpå ørene, og selv om den ikke er direkte sammenleggbar, tar den liten plass i håndbagasjen. Putene er i ekte mykt skinn, og hodebøylen i stål, med kurvede detaljer gir et eksklusivt preg. Hodebøylen for øvrig er beskyttet i samme myke skinn som koppene.

 

Siden putene ligger utenpå øret og ikke rundt, blir man ikke like svett rundt ørene over tid. Men til gjengjeld kan det klemme litt mer på ørebrusken. Men jeg kan ha dem på i lang tid før jeg begynner å merke noe til det. Det er imidlertid før jeg tar på meg lesebrillene. Da klemmer det litt for mye på brillebøylene.

 

Lydkvaliteten

Det som gjør at jeg straks blir forelsket i P5 Wireless er lyden. Den er akkurat like behagelig som den passive P5, med en fyldig og potent bassgjengivelse, og en naturtro og behagelig stemmegjengivelse. Det være seg kvinnelige som mannlige vokalister. Her er nemlig ingen farging av lyden som favoriserer lyse eller mørke stemmer.

 

Det er god klang i et piano, med nok attakk i tangentene til å få følelsen av ekte vare, og akustisk musikk låter generelt både behagelig og realistisk. Også den bassrike stemmen til Leonard Cohen runger bra i ørene, kombinert med de syntetiske basstonene på den melankolske balladen Waiting for the Miracle. Mens det alltid er nok luft til å gi bra med rom i lydbildet.

Potent rockemusikk og elektronisk musikk mangler litt attakk og driv. Stemmen til Till Lindemann i Rammstein er mørk og skummel som alltid, men det mangler litt trøkk i gitarene, og jeg kunne generelt godt ønsket meg mer futt og fart. Det er likevel en lav pris å betale i mine ører.

 

Verdt prisen?

Prislappen på over tre tusen kroner kan synes stiv for et par hodetelefoner. Hvis du ikke har noe imot kabelen, får du vesentlig bedre lyd fra åpne hodetelefoner som Audio-Technica ATH-R70x eller Philips Fidelio X2. Ulempen med disse er at de ikke er egnet for bærbart utstyr. Lukkede modeller som stiller lydmessig sterkere enn P5 Wireless er B&Ws egne P7, og inne til test har vi dessuten et par Panasonic HD10 som til 2.000 kroner har et større lydbilde med bedre oppløsning enn P5 Wireless.

 

Likevel. Av alle hodetelefonene jeg for tiden har i min besittelse – det inkluderer både Bose Quiet Comfort 25, Sony MDR-1a og nevnte Audio Technica ATH-R70x – så er det P5 Wireless jeg bruker mest. Det er den beste trådløse hodetelefonen jeg hittil har testet, med en meget behagelig, balansert og troverdig klangbalanse, kombinert med en evne til å spille mer enn høyt nok med god kontroll. Det siste av oppløsning du får med kabel er jeg i ni av ti tilfeller mer enn villig til å overse.