: Blue Microphones Lola

Blue Microphones startet med hodetelefoner for å gjengi musikken som de selv mener den skal låte.

Lola er siste tilskudd, vi fikk låne et par i hvitt aluminium, som virker svært solid bygd. Justering gjøres ikke på hodebøylen, i stedet er ørekoppene festet til hvert sitt ledd som bøyes opp eller ned, for å tilpasse hodetelefonen til ulike hodeformer. Det fungerer faktisk svært bra. Videre er koppene ovale i stedet for sirkulære, for bedre passform rundt øret. Man har fått plass til et heftig 50 millimeters høyttalerelement på innsiden, og større membranflate bør kunne gi en mer uanstrengt gjengivelse av musikken, fordi det ikke trenger å bevege seg like mye som mindre elementer.

Impedansen på 42 ohm tilsier at hodetelefonene er greie å drive med en smartmobil, det følger også med en kabel med mikrofon og fjernkontroll til slike. Følsomheten er ikke oppgitt, men den viser seg å være lavere enn et par andre jeg har sammenlignet med, nemlig Sennheiser HD 630VB (4.590 kr) og Focal Listen (1.990 kr).

Fyldig og frodig

Lyden beskrevet med ett ord? Fyldig. Bassen er standhaftig og går dypt. Hiphop og RnB gjengis med heftige rytmer som er umulig å ikke like. Med min iPhone 6S plus blir det noe uryddig når man drar opp, da den ikke har helt nok guffe. Bra nok til sitt bruk, men plugg i en skikkelig forsterker som RHA Dacamp L1, og det blir sving på sakene. Plutselig er det skikkelig transientrespons, som gjør at stortromma smeller til og masserer øregangen. Vil du bruke minimalt med penger på forsterker, kan jeg som minimum anbefale FiiO Q1.

Ønsker du nøytral lyd finnes det bedre alternativer, da Lolas fylde hindrer den i å avduke alle klangfarger i opptaket, og den følger ikke musikksignalet knivskarpt, men runder det i stedet av. Focal Listen (test kommer) og Sennseiser HD 630VB gjengir begge musikken på mer nøytralt vis, og Lola kan glemme å matche Denon AH-MM400 hva luft i overtonene angår.

Men der hvor det er lett at fylden tar over, så balanserer Lola det hele på en knivegg, og lander innafor. Audioquest Nighthawk er et eksempel på hodetelefoner hvor jeg mener fyldig bass er dratt altfor langt, og som nærmest låter innestengt i toppen. Lola har derimot et åpnere overtoneområde, og lydbildet er ganske så utstrakt til hodetelefoner å være. Sangstemmer og andre finstemte instrumenter maskeres ikke av bassen, men slipper godt nok igjennom til at man blir sittende og nyte musikken, sang etter sang. Og moderne popproduksjoner som ellers låter krast og spisst, låter mer skapelig med Lola.

Hver sang får samme fargelegging, derfor kjøper vi ikke påstanden at man hører musikken som den er spilt inn. Men Lola er likevel en engasjerende hodetelefon.

Legg til en fantastisk bærekomfort, og mange vil nok kunne forelske seg i denne.