: Pioneer SC-LX87

Det er lett å tenke at kraft er det viktigste i hjemmekinoen. Å oppnå lydtrykket fra kinosalen, slik at man formelig kjenner verden riste rundt seg når det blir alvor på skjermen. Men da er du bare halvveis i mål, og du har dessuten begynt i feil ende.

Timing
Første bud i enhver hjemmekino er at timingen – fasen – er riktig mellom alle høyttalerne. Enkelt forklart betyr det at lyden fra hver høyttaler treffer øret til samme tid. Det er dette som skaper sammenhengen i lydbildet, og som lager den store, luftige boblen av lyd rundt oss der vi sitter i sofaen med popkorn og pils – jeg mener brus. Pioneer SC-LX87 har en avansert autokalibrering, som tar hensyn til det meste. I tillegg til avstander til høyttalerne, kan den også justere faseresponsen innbyrdes for hver lydkanal.

Oppløsning
Når fasen er på plass, må det være et minimum av oppløsning i lyden. Hvis lyden er hard og grumsete, får man ikke lyst til å skru opp i det hele tatt, og da hjelper det lite med all verdens kraft. Ofte er det på oppløsningen at man først kjenner igjen en dyr fra en billig receiver. Spesielt med dialoger og sangstemmer hører man lett om lyden er oppløst eller har en lei porsjon forvrengning. Selvsagt hører man det også på andre ting, som musikkinstrumenter og ulike lydeffekter på filmsporet.

Kraft
Oppløsning kan likevel gå mye hånd i hånd med kraft, for jo høyere oppløsningen er, desto lavere oppleves lydnivået. Man får derfor lyst til å skru opp lyden høyere, og det krever kraft og kontroll. Så jeg sier ikke at det ikke er viktig med kraft, bare at det andre også må være på plass. Og synergien av timing, oppløsning og kraft er alt annet enn gratis.

Utstyr
Det har blitt en regel at hjemmekinoreceiverne skal kunne ”alt”. Det betyr både lyd- og videoprosessering med 4K oppskalering, med alskens ulike formater og innstillingsmuligheter. Og selvsagt strømming av musikk. Pioneer SC-LX87 har alt dette. Inkludert Spotify Connect, som betyr at du kan spille av Spotify direkte fra mobiltelefonen eller nettbrettet.

Fjernkontroll-appen
Den siste versjon av Pioneers fjernkontroll-app heter iControlAV2013. Her kan man lett styre det meste, både oppsett og lydinnstillinger, samt strømming av musikk. Inngangene kan dessuten navngis. Spesielt god oversikt får man med iPad-appen, som gir plass til mer info om gangen. Så vidt jeg vet finnes det ingen egen nettbrettversjon til Android, men man må nøye seg med mobilversjonen.

THX
LX87 er THX Ultra2 Plus-sertifisert, som ikke nødvendigvis betyr den beste lydkvaliteten, bare at den er god nok og dessuten kraftig nok til å fylle et rom på 85 kubikkmeter med kinolyd, altså rundt 35 kvadratmeter med standard 240 cm takhøyde.

THX-sertifisering gir også tilgang på en del THX surroundlydmodier. Selv foretrekker jeg som regel å kjøre lyden mest mulig upåvirket fra kilden. Stereo hvis det er stereo, og 5.1 surround hvis det er dette.

Oppsett
Receiveren kan koble til inntil 9.1 kanaler, da et normalt 7.1-oppsett med ekstra sett bakhøyttalere, pluss et par høydehøyttalere i front, som strekker lydbildet også oppover i høyden.

I vår faste 7.1-hjemmekino er bakhøyttalerne montert til siden for oss, mens de bakre surroundhøyttalerne er bak oss. Ved å fortelle receiveren at bakhøyttalerne er til siden for oss, vil den med 5.1-lydspor fordele surroundkanalene utover både bakhøyttalerne og de bakre bakhøyttalerne, for å trekke lydbildet lenger bak. Smart.

For anledningen har jeg også plassert et par høydehøyttalere oppå lerretet i front, for å teste ut hvordan dette funker. Da med modusen Pro Logic IIz Height.

Autokalibrering
Receiveren gjør nøysom autokalibrering. Selv om den kun måler fra ett punkt i rommet, måler den mange parametere. Avstand, lydnivå, delefrekvens, innbyrdes fase og stående lydbølger tas alle hensyn til.

Snurr film!
Lyd på film artikuleres meget åpent og luftig. Her får man en stor boble av lyd rundt seg, og høyttalerne ”forsvinner” ut av lydbildet, det vil si at lyden høres ut som den henger i lufta og ikke kommer fra boksete høyttalerkabinetter. Bare hør i de underjordiske scenene i ”Prometheus”, der hvor lavmælte vanndråper lager et lite ekko som brer seg rundt oss, og klangen fra hver av menneskene på lerretet blåses opp stor og luftig. Pioneer har ikke den samme fylden i mellomtoneområdet som for det dobbelt så dyre Yamaha-forsterkersettet CX-A5000 og MX-A5000, testet annet sted i dette bladet. Men Pioneer-receiveren har en energi og dynamikk i mellomtoneområdet som åpner opp dialogene og gjengir de dynamiske kontrastene i lydbildet på gnistrende vis. Det har vi også erfart tidligere, at Pioneer og Yamaha har generelt litt ulike klangidealer. Der hvor Yamaha låter fyldig og pompøst, er Pioneer ofte mer nøytral – og vanvittig dynamisk. Det blir for dumt å påstå at LX87 kvalitetsmessig på noen som helst måte puster det over dobbelt så dyre Yamaha-settet i nakken. Samtidig er det kvaliteter her som virkelig imponerer.

Bulder og brak
Med en slik lydkvalitet har man lyst til å spille høyt. Og det kan man fint. LX87 holder et meget godt grep på det som skjer. Jeg har blitt litt vel godt vant med Yamaha-settet, og trodde på forhånd det skulle bli veldig nedtur å koble tilbake til LX87 i etterkant. Men selv om kraften og kontrollen ikke er helt i samme liga, er det forbløffende mye krutt her likevel. Har du gulvstående fronthøyttalere med dobbelt sett terminaler, kan du bi-ampe disse ved å bruke høydekanalene til dette. Da blir det enda litt mer trøkk, dessuten vil fasekorreksjonen til fronthøyttalerne fungere enda litt bedre.

Ypperlig fasekorreksjon
Fasekorreksjonen fungerer ypperlig, for når jeg deaktiverer denne, blir lydbildet et hårstrå mindre og noe mer oppstykket. Det er ingen krise, for avstandsmåling til hver høyttaler er uansett gjort meget nøyaktig. Men at LX87 også korrigerer for innbyrdes faserespons for hver høyttalerkanal, strammer opp enda litt mer. Akkurat nok til å åpne den ekstra lille dimensjonen.

I vårt oppsett valgte jeg å styre unna ”Optimal Surround” og andre surroundformater, og rett og slett velge ”Direct” for at lyden ikke skulle bli litt for slank og kald. Spesielt når man guffer opp litt, blir det litt anstrengende, men aldri når man velger Direct. Man kan også velge ”Pure Direct”, men da uteblir også alt som er gjort av høyttalerkorreksjon.

Dolby Pro Logic IIz aktiverer høydekanalene og drar lydbildet opp i høyden. Det fungerer ganske bra, man får inntrykket av den ekstra dimensjonen. Men det går på bekostning av litt attakk og gnist, som gjør at jeg etter hvert deaktiverer denne og kjører rent 7.1-oppsett. Dette blir smak og behag, prøv selv.

Musikk i surround
Åpenhet og oppløsning er selvsagt heller ingen ulempe på musikk i surround. Jazzalbumet ”Quiet Winter Night” på Blu-ray av Hoff Ensemble er en fantastisk 5.1 surroundmiks i 24-bit / 192 kHz oppløsning. Pioneer får denne til å skinne. Spesielt den nøyaktige plasseringen av stemmene og instrumentene gir tett opp mot gåsehudfaktor.

Personlig hender det også at jeg liker å høre på en stereoinnspilling i fullkanals stereo, og Pioneer-receiveren er i så måte meget velegnet. Fordi den strammer inn faseresponsen litt ekstra, blander subwooferen seg enda bedre inn enn uten fasekorreksjon, slik at bassrytmer sparker i kroppen uten at man hører hvor de kommer fra. De er bare en naturlig del av lydbildet. Bare ikke spill altfor høyt, da går Pioneeren i stygg forvrengning. Dessuten, har du spilt høyt i stereo og beholder samme voluminnstillinger når du svitsjer til flerkanals stereo, blir det noe så inn i grisen høyt at jeg frykter for både høyttalerne og mine egne ører. Pioneer burde redusert dette spriket i lydnivå.

Musikk i stereo
Musikk i stereo låter meget åpent og fint. Og det er som nevnt nok kraft til å sparke ifra. Vi har prøvd receiveren med diverse høyttalere, og jeg vil anbefale å bi-ampe fronthøyttalerne om de tillater dette. Da får den enda bedre kontroll på spesielt større gulvhøyttalere.

Gjennomsiktig
Receiveren har en gjennomsiktighet som er få forunt, selv seriøse stereoforsterkere kan ikke garantere samme åpne mellomtoneregister, når Low sine stemmer på Trentemøllers ”The Dream” strør tryllepulver på lydsporet. Går man opp i high-end-klassen får man enda luftigere og mer oppløste overtoner. Pioneer har ikke like mange klangnyanser helt i toppen. Men til gjengjeld balanseres det hele med en eleganse som gjør at man likevel ikke savner det – før man altså får høre det.

Konklusjon
Pioneer SC-LX87 kombinerer funksjonalitet og brukervennlighet med en magisk åpen lydgjengivelse. Spesielt i mellomtoneområdet, hvor dialog og sangstemmer virkelig får blomstre. Dynamisk kontrast er i særklasse, og med fasekorreksjon strammes lydbildet opp det lille ekstra som gjør at det vokser seg ut fra høyttalerne og brer seg som gass utover i rommet. Det gjør også at subwooferen integreres ekstra godt med resten av lydbildet.

Pioneer har en meget god fjernkontroll-app i form av iControlAV2013, spesielt iPad-versjonen. Den gir meget god oversikt, og er også fin å bruke for å strømme musikk fra nettverket. Men til musikkstrømming er det enda kulere med Spotify Connect – hvis du da ikke har masse høyoppløste lydfiler du heller vil høre på.