: McIntosh MP100

En gang i tide var det ikke så vanskelig å koble platespilleren til anlegget. Alle forsterkere hadde tross alt innebygget platespillerforsterker. Du vet, den som bare kan brukes til platespillere fordi den har en spesiell tonekurve som ikke funker med andre lydkilder. CD for eksempel.

Det var enkelt som sagt, og de som var mer enn normalt opptatt av god lyd, kjøpte gjerne en separat platespillerforsterker. Som de koblet til en av de vanlige inngangene på baksiden av forsterkeren.

Mens platespillerne gradvis forsvant fra butikkhyllene, forsvant også platespillerinngangene fra nye forsterkere. I nyere tid er de blitt erstattet av digitale innganger, slik at folk kan koble digitale lydkilder som kabel-tv-mottakeren, tv-en og laptopen til anlegget.

Forutsatt at forsterkeren har både digitale og analoge kretser. Men hva gjør man hvis den nye forsterkeren bare har digitale lydinnganger, og man har sett lyset og kjøpt seg platespiller?

Løsningen for både nyfrelste vinylelskere og vinylveteraner, er en platespillerforsterker med digitale utganger. Noe som hittil har vært umulig å finne.

Det gjør det nå.

Den nye McIntosh MP100 er noe så sjeldent som en platespillerforsterker – med innebygget analog til digitalomvandler (ADC).

Det er deres aller første separate platespillerforsterker, huset i det samme kompakte kabinettet som den fremragende strømmeforsterkeren MB50. Den er laget for entusiastene som trenger bedre lyd fra platesamlingen, og har de sedvanlige analoge utgangene på baksiden. I både ubalansert og balansert form (XLR).

ADC
Der slutter likheten med andre platespillerforsterkere. For her sitter det også en analog til digitalomvandler, godt skjermet fra de svake analoge signalene fra RIAA-trinnet. Altså det omvendte av en DAC, som omvandler digitale signaler til analoge.

Så denne kan du koble til forsterkeren som en vanlig platespillerforsterker – RIAA-trinn som de innvidde vil kalle den – eller rett i en DAC. Enten separat, eller rett i DAC-en i forsterkeren som blir mottakeren.

Ganske praktisk.

Foruten de to analoge utgangene, forøvrig uten volumjustering, har MP100 tre digitale utganger. En optisk, en koaksial og USB ut. Den sender ut et høyoppløst 24-bit/96 kHz-signal i PCM-format (samme som CD), rett i en DAC. Det takler alle DAC-er, og USB-utgangen kan plugges rett i en datamaskin eller laptop. Slik at du kan rippe og digitalisere LP-ene dine for arkivet. Eller vippe dem over til mobilen. Ser du? Jeg sa den er praktisk.

Den har også to innganger for platespiller, og to kan være tilkoblet samtidig. Vel og merke dersom den ene har enn MM- og den andre en MC-pickup. De har veldig ulik utgangspenning, og krever ulik forsterkning, nemlig.

Variabel pickuptilpasning
Forsterkeren passer med de fleste pickuper, kanskje med unntak for MC-pickuper med ekstremt lav utgangspenning. Forsterkningen for MC er oppgitt til 60 dB, 40 for MM, og du kan ikke selv justere den (gain).

Men du kan tilpasse kapasitans til MM i trinn fra 50, 100, 150, 200, 300 til 400 pF (picoFarad) fra fronten. Det er nødvendig å sikre rett verdi, eller så nært man kommer, ellers låter det rart.

Kapasitans er ikke like viktig på MC-pickuper, den ligger som regel fast på 470 pF, men belastningsmotstanden er kjempeviktig. Den kan stilles fra 25, 50, 100, 200, 400 til 1k Ohm. Det skulle rekke til de fleste MC-pickuper jeg kan komme på.

Knappene på fronten slår inn mono, som demper støybildet litt hvis man spiller av monoplater, og en bryter kan dempe signalet på de digitale utgangene for å unngå overstyring.

Fremragende og forførerisk
Den lyder godt. Forbasket godt. Særlig når den kobles til en separat DAC, men også fra de analoge utgangene.

Klangbalansen er relativt nøytral, med et anstrøk av varme, men uten noe hørbar avrulling i bunn eller topp. Den har ikke noe filter, hverken aktivt eller passivt, men det kommer forbløffende lite støy ut av selv de analoge utgangene. Fra den optiske utgangen finnes det ikke hørbar støy, bare et endeløst sort mørke, som farges av musikken mange fasetter.

Mens den analoge utgangen – den balanserte er forresten best – gir et dypt og stort lydbilde hvor det oppleves som om man hører musikken fra 30de rad, flyttes man frem til rad 20 når lyden kommer fra de digitale utgangene. Her er også dynamikken bedre, med større dynamisk kontrast særlig i bassen.

Klaveret til Keith Jarrett på innspillingen fra Køln-konserten, lyder større og leverer med dypbass via de digitale utgangene. 2Ls innspilling med Trondheimssolistene fremstår som ekstremt detaljrik. De dempes litt via de analoge utgangene.

McIntosh-forsterkeren leverer et fjellstøtt lydbilde med et godt definert stereoperspektiv. Det er god dybde i lydbildet, og jeg opplever diskanten som både luftig og gjennomsiktig.

Det er litt vanskelig å sammenligne med andre platespillerforsterkere, og DAC-er for den del, fordi kombinasjonen av RIAA-trinn og A/D-konverter mildt sagt er sjelden vare.

Min oppfatning av MP100, er at lydkvaliteten absolutt er på nivå med den fine Rega Aria, et nydelig lite RIAA-trinn (analogt selvsagt) som koster drøyt halvparten av MP100. Legg til  digitaldelen (A/D-konverteren), og med ett er prisen på MP100 slett ikke ueffen.

To fluer i en smekk
Trenger man en bedre platespillerforsterker, er McIntosh MP100 et interessant og fremfor alt vellydende alternativ. Skal den kobles til en DAC, er denne nesten selvskreven, for med A/D-konverter innebygget er den en unik problemløser. Som også lyder fremragende. Særlig når den er koblet til en meget godt DAC.

At den takler de fleste pickuper, gjør den svært anvendelig. Det eneste den mangler, er volumkontroll, men det er overflødig for de som kun skal bruke de digitale utgangene.