: Technics SL-1200G

Man tar ikke munnen for full om man hevder at Technics velkjente platespiller, er både den best kjente, og den mest betydningsfulle grammofonen gjennom tidene.

Alle har vrikket, vridd, hoppet og danset til lyden fra en Technics SL-1210. Hvem vet hvor mange barn som er unnfanget etter litt klining til Careless Whisper, snurrende på en Technics-spiller sent en lørdagskveld på den lokale puben?

Og den uslitelige spilleren har bokstavelig talt vært instrumental i skapelsen av en ny musikksjanger. På 70-tallet ble Hip hop unnfanget på to Technics-spillere, med en DJ som mikset sammen to plater til dansbar musikk. Navn som Grandmaster Flash og Afrika Bambaataa, la grunnlaget for en helt ny musikksjanger – og resten er som man sier: Historie.

Historie ble også Technics-spilleren. Panasonic som eier varemerket, la ned produksjonen av SL-1210 da DJ-ene gikk digitalt med CD-spillere, senere med MP3-filer.

Da var det ikke lenger plass til en DJ-platespiller.

Kastet maskinene

Panasonic var så ferdige med analoge spillere at mesteparten at verktøyet som trengtes for å lage en SL-1210, ble destruert og kastet. Etter over 3,5 millioner spillere var mye av det så slitt at det ikke kunne brukes lengre. I tillegg var etterspørselen var så lav, at jeg husker at flere butikker slo av kraftig på prisen, for å bli kvitt spillere som stod på lager. Ingen grunn til å opprettholde produksjonen altså.

I dag koster en brukt SL-1210 gjerne mer enn den gjorde da den gikk ut av produksjon i 2010.

Men nå, over 40 år etter den første direktedrevne SL-en så dagens lys, er spilleren tilbake i samme velkjente form. Det vil si, den ser helt lik ut, men alt foruten støvlokket er nytt på SL-1200. Som koster ikke ubeskjedne 38.000 kr.

Relansert

Noen vil kanskje huske at Technics lanserte en SL-1200GAE på CES-messen i Las Vegas, i januar 2016. Den ble laget i bare 1200 eksemplarer, og etterpå ble maskinene slått av og lysene slukket. Spillerne ble revet bort i løpet av minutter, etter at de ble lagt ut for salg. Tross at prisen var fem ganger så høy som originalen fra 2010.

Senere bestemte Technics seg for å gjenoppta produksjonen, og ingeniørene har fortalt at de måtte lage nye støpeformer og verktøy for å lage de 1200 første. Så hva var vel mer naturlig enn å fortsette produksjonen når etterspørselen er så høy?

Nytt fra grunnen av

Den nye SL-1200G er praktisk talt helt lik GAE-modellen. Amrøret er laget i en magnesiumlegering, men føttene bruker her en annen gummiblanding.

Alt på spilleren er utviklet på nytt, det er bare designet som er identisk med den legendariske forgjengeren. Chassiset er stivere og langt bedre dempet. Topplaten i aluminium er mye tykkere. En ny direktedrevet motor med to rotorer, er utviklet for spilleren, og de har eliminert coggingen fra den gamle, som hørtes ut som bittesmå raske hastighetsvariasjoner.

Hastigheten styres digitalt, og er mer presist enn den gamles analoge hastighetskontroll, og tallerkenen er bedre dempet med gummi på undersiden, og en messingplate på toppen. Det har gjort tallerkenen helt død. Kakk i den med en penn, og du hører et dempet klikk. Kakk i den gamle tallerkenen, og du hører hvordan lyden ringer lenge etterpå.

Med gummimatten på, veier tallerkenen 3,6 kilo.Totalvekten er 18 kilo.

Ulv i fåreklær

Den har til og med beholdt pitchkontrollen, stroboskopet og den lynraske oppstarten. Det svakt s-formede armrøret har avtagbart pickup-shell, armbasen er selvsagt hevbar slik at man får korrekt vinkel på varierende nåler, og det følger med en 45-adapter som passer akkurat der den alltid har vært: I en grop bak tallerkenen.

Alt er tilsynelatende ved det gamle. Bortsett fra prisen. Og lyden.

Technics sier selv at spilleren slett ikke er noen DJ-spiller. Tross direktedrift og pitchkontroll. Det er en high-end-spiller, ikke bare prismessig, men også lydmessig.

Det er ikke vanskelig å være enig i begge deler. Den koster like mye som en Rega RP10, og klarer seg forbausende bra. Jeg skrudde fast en Nagaoka MP-150 pickup, siden spilleren ikke leveres med en, og ble mildt sagt forbløffet over hvor mye bedre den lyder enn den gamle spilleren.

Lydbildet er mer robust, med skikkelig fet bass og glimrende dynamikk. Et fjellstøtt stereoperspektiv kombinert med et velvoksent lydbilde, ga meg en skikkelig livefølelse på Dire Straits live-album Alchemy.

Selv med den relativt rimelige Nagaoka-pickupen (3.500 kr), var lydbildet åpent og skarpt fokusert. Jeg kunne hverken høre eller se noen hastighetsvariasjoner. Keith Jarrets Köln-konsert lød som om den kom fra en CD-spiller, så presist klang det store konsertklaverets toner i rommet. Spilleren tåler garantert enda bedre og dyrere pickuper, for de som vil grave enda mer ut av rillene.

Sammenlignet med referansen, en Rega RP8 med en Dynavector Karat 17D2 pickup, er ikke lydbildet like luftig og tredimensjonalt. Små detaljer i 2Ls innspilling av Tchaikovskijs Souvenir de Florence, kommer ikke like godt frem, og strykerklangen er gråere, mer fargeløs. Men man får inntrykk av at bassen går dypere på Technics-spilleren, og den holder rytmen på forbilledlig vis. Den minner nesten litt om en Linn LP12, hvor spillegleden står mer i fokus, enn detaljoppløsning.

Legendarisk

Vurderer man en ny platespiller i denne prisklassen, er utvalget stort. Større enn på mange år faktisk, men de færreste som ser etter ny spiller vil neppe sette Technics i første rekke. Jeg våger å påstå at det kan man trygt gjøre nå. For i den nye SL-1200G er det bare utseendet som minner om forgjengeren. Lydkvaliteten er overlegent bedre her, og spilleren fortjener så god pickup som budsjettet tillater. Så god er den faktisk. Følg med i del to om noen uker, da skal vi teste spilleren med en enda bedre pickup!