: Ixion Maestro

Ixion er et relativt ubeskrevet blad. Et merke ingen har hørt om. Navnet forteller lite om hva det er, hvor det kommer fra, eller hva man kan forvente.
For uinnvidde kan det likegodt være navnet på en medisin mot hodepine, eller en asiatisk underleverandør av komponenter til Apple-telefoner.

Det er ingen av delene. Noen vil kjenne navnet fra gresk mytologi. Ixion var konge av Lapitene. en konge det ikke gikk så bra med, i følge mytene. Det endte med mordbrann, og den greske guden Zeus dømte Ixion til å bindes til et spinnende solhjul for all evighet.

Det er sånne historier man finner igjen kunsten, i form av malerier. Det eldste kjente er faktisk fra Pompeii, hvor man fant en freske av Ixions straff i Domus Vettii. Datert til et sted mellom år 60 og 79.

Om gresk mytologi har vært utslagsgivende for norske Ixion eller ikke, er ikke godt å si. Men selskapet som ble grunnlagt så sent som i 2009, lager trådløs hi-fi – og bygger på arven etter salige Tandberg Radio. Som det heller ikke gikk så bra med.

Forhåpentlig går norske Ixion en bedre skjebne i møte. Det skal i hvert fall ikke stå på innsatsen, eller produktet.

Helnorsk
De gjør et nummer av at ikke bare selskapet, men også produktet er norsk. Det er det gode grunner til. Tross det greskklingende navnet, er Ixion utviklet, designet og produsert i Norge. Det kunne vært produsert i Asia, eller Øst-Europa, men som daglig leder Tom Austad sier, ville det ikke gjort Ixion Maestro hverken bedre eller billigere.

«Designet virker meget gjennomtenkt»

Designet har Bård Eker stått for. Det er samme mann som har formgitt Hydrolifts sportsbåter, og superbilen Koenigsegg. Komponentene, kretskort, kabinetter og montering lages og monteres i Norge, og selskapet holder til i Barkåker i Vestfold. En times kjøring vest for Oslo.

Det første produktet ble kanskje lansert litt for tidlig. Vi skrev i alle fall om Ixion Maestro i 2014. Siden har de lansert merket i England, hos Harrods i London, og en håndfull andre utsalgssteder. Relativt eksklusiv distribusjon altså, men nå er Maestro og den trådløse høyttaleren Solo 2, endelig tilgjengelig her.

Noen direkte konkurrenter til Maestro egenskaper, er det vanskelig å finne. Naim Mu-so er kanskje det nærmeste vi kommer, og Geneva Model L har i tillegg CD-spiller, men begge tar mer plass. På den andre siden, koster de litt mindre.

«Maestro-anlegget er avansert, men såre enkelt å bruke.»

Alt-i-ett-anlegg
Ixion Maestro er ikke en Bluetooth-høyttaler. Det er heller ikke en DAB-radio. Det er faktisk begge deler, men mye mer enn det. Se på Maestro som et kompakt anlegg med Spotify og Tidal innebygget, i tillegg til FM-radio, DAB+ radio, TuneIn nettradio, Bluetooth-strømming og nettverkstilkobling.

Rett og slett et alt-i-ett-anlegg for den moderne tidsalder. Med en vri.

Hvis du vil utvide med multirom, trenger du ikke bekymre deg for komplisert oppsett, og nettverksproblemer. Ixion kobler seg nemlig sammen med andre Ixion-enheter, via stikkontaktene i huset. Så lenge de går på samme hovedsikring, kan du plugg inn ju enheter, som kobler seg sammen i en multiromsløsning.

Da kan du høre Metallica i stuen, Abba på badet og Mozart på kjøkkenet.

Maestro-anlegget er avansert, men såre enkelt å bruke.

Du kan styre den fra en app på mobilen, eller bruke pekeskjermen på fronten av Maestro.

Uansett får du tilgang til alt på skjerm, inkludert musikk på nettverksdisker (så lenge de er på samme nettverk), nettradio eller fysiske lydkilder. På baksiden finner du både analoge og digitale lydinnganger.

 

Relativt komplekst, altså. Men det er på papiret. I praksis er Maestro enkel å bruke, selv for den som ikke er vant med nettverkstilkoblede anlegg. En smart finesse, er fjernstøtten av anlegget. Den oppdaterer seg selv når det kommer bedre programvare, men den kan også repareres over nett av supportsenteret til Ixion. Det reduserer faren for at man må besøke et servicesenter, skulle noe oppstå.

Den er ikke bare enkel å sette opp og bruke. Den tar ikke mye plass heller, og sånn sett er det godt gjort å bygge så mye kraft og finesse i en så liten kube.

» Ixions første forsøk på å lage et trådløst anlegg med moderne egenskaper, er svært vellykket. «

 

Kraftfull lyd
Det er ikke ofte noe så smått er så potent. Innvendig sitter det tre høyttalere. I bunnen en 14 cm bass, eller subwoofer, mens to sju cm store fulltoneelementer sitter på hver side av skjermen. Volumet kan du styre på skjermen, fra toppen, eller mobil og nettbrett.

Høyttalerne drives av til sammen 100 w effekt, og elektronikken, forsterker og høyttalere er plassert plassert i hver sine kammer. Bassen i bunnen er skrudd fast i en solid bunnplate i støpt aluminium, og Maestro-anlegget hviler på fire vinklede stilettoer som flekser litt for å dempe vibrasjoner. Jeg kaller dem stilettoer, fordi Bård Eker fant inspirasjonen til formen, i italienske damesko med stiletthæler.

Du må regne med å vente noe sekunder fra anlegget slås på, før det kommer lyd. Etter cirka 30 sekunder kan du velge lydkilde, hvis du allerede har gått gjennom første gang oppsett. Med søking av radiostasjoner, innlogging på Spotify eller Tidal, og tilkobling til nettverket hjemme.

Da er det lett å bli forbløffet over hvor mye lyd det kommer ut av det lille anlegget. Man merker godt at det sitter en subwoofer på undersiden, for bassen er kraftfull og potent. Ikke helt i samme klasse som Naim Mu-so, som har mer dypbass og trøkk i bassen, men definitivt ikke langt unna.

 

Mellomtonen kan lyde litt slankt i forhold. Jeg mistenker at det er et lite fall i frekvensrespons mellom de små fulltoneelementene og bassen. Men med equaliserinnstillingene på valgt lydkilde, kan man tilpasse lyden etter smak. Litt mer diskant kanskje, særlig på radio, hvor den ikke lyder så klar og tydelig som på Tidal.

Det hjelper på klangfylden i barytonsaksen til Gerry Mulligan, og legger vokalen til Adele lengre fram i lydbildet. Som er sjenerøst, særlig når man drar opp volumet. Da koser man seg lett, fordi anlegget holder god kontroll over dynamikken, også når man faller for fristelsen, og drar på litt ekstra.

Stereoperspektivet er ikke all verden, men det er det aldri på alt-i-ett-høyttalere. Skal man ha bedre stereovirkning, er svaret høyttalerpar som Dynaudio Xeo 2, eller to Electrocompaniet Living-høyttalere.

Men ingen av dem er like enkel å bruke, og ingen av dem kan egentlig kalles stereoanlegg heller.

Vellykket debut
Norske Ixions første forsøk på å lage et trådløst anlegg med moderne egenskaper, er svært vellykket. Maestro-anlegget er pent å se på, enkelt å bruke, og lyden er over all forventning for noe som er så kompakt. Designet virker meget gjennomtenkt, bortsett fra at hodetelefonutgangen er plassert bak, ikke foran.

Man kan selvsagt bruke pengene på et anlegg med en strømmeforsterker og to høyttalere, og det vil lyde enda bedre, men det blir langt fra like komplett og anvendelig som Maestro-anlegget fra Ixion.

Da capo Maestro!