Cambridges trådløse nettverksspiller, er testen best utstyrte. Blant annet har den forforsterkerutgang, slik at man kan koble den rett i en forsterker, eller et par aktive høyttalere. Da kan man få et veldig velspillende trådløst hi-fi-system, som ikke behøver å ta mye plass i stuen.

Alle tilkoblingene og mulighetene i Cambridge CXN, gjør prisen langt fra avskrekkende. For eksempel har den også balanserte forforsterkerutganger, som passer fint for de som vil integrere CXN i et anlegg med balanserte innganger. Her kan du koble til nettverket med ethernetkabler, strømme via AirPlay og spille av høyoppløste lydfiler. Den har også USB-inngang for de som ønsker å plugge laptopen i spilleren. Da kan man nemlig spille av DSD-filer, men CXN støtter stort sett alle andre filer også, enten trådløst eller via digitalinngangene.

Her får man også mulighet til å plugge harddisker til USB-inngangene og spille av musikk direkte fra disken.

 

Hi-Res

Den støtter selvsagt høyoppløste lydfiler, opp til 24-bit og 192 kHz, og har oppsampling som potensielt kan gi enda litt mer oppløsning i lydbildet.

Cambridge CXN ser stilig ut og har en flott fargeskjerm, men brukervennligheten er ikke helt på topp, med litt uferdig appstyring som av og til nekter å ta i mot kommandoer.

 

Lydkvalitet

Den lyder forbasket godt. Med Tidal eller høyoppløste lydfiler, er lydbildet stort og åpent. Cambridge-strømmeren lyder litt slankere enn Marantz-strømmeren, men er like krystallklar og fokusert som Pioneer-strømmeren – til drøyt halve prisen. Lydbildet er søkklastet med detaljer og den leverer en stram, distinkt bass. Her får man både klarhet og nøytral klang, fremfor dybde og fylde. Pluss også for glimrende stereoperspektiv og så er den gnistrende god på nyanser og kontrast. Tross det, er den ikke like dynamisk og engasjerende som Marantz NA6005.

Et vell av tilkoblinger sitter på baksiden av Cambridge-spilleren. Legg merke til balanserte XLR-utganger, med egen forforsterker. Foto: Cambridge Audio

Eksempelvis er Aurora Aksnes vokal slankere gjengitt, men svært godt definert, mens lydbildet er rikt på klanger som drar deg nærmere musikken. Vi savner mer dybde, og den får ikke nok varme i klangen til Bob Dylan, etter vår mening, og får heller ikke frem dybden i bassen like godt som Marantz NA6005. Nydelig gjengitte vokalharmonier i låta til Tracy Bonham, vitner om et produkt som er laget for å lyde nøytralt, ulempen er at det kan bli uengasjerende og kjedelig. LS

Også i denne testen: