: Electrocompaniet ECM 2

Strømming og digitale musikkfiler har overtatt den musikalske hverdagen i stua. CD-spilleren er enten pakket bort, eller den står og støver ned. I stedet har en nettverksspiller overtatt plassen. Den tar tak i den digitale musikksamlingen fra datamaskinen din, eller fra en abonnementstjeneste i nettskyen, og spiller den av på stereoanlegget. Forhåpentligvis med et flott og enkelt brukergrensesnitt, så man enkelt finner all musikken.

Selv om det finnes mange billige – flere av dem gode – nettverksspillere på markedet, betyr det ikke at high-end-lyd er dødt – langt ifra. Nå er det opp til high-end-produsentene å lage produkter som holder følge med den digitale utviklingen, samtidig som de ivaretar feinschmeckernes krav til lydkvalitet.

 

 

Oser av kvalitet

Med nettverksspilleren ECM 2 søker Electrocompaniet å erstatte den trauste high-end CD-spilleren med noe som oser minst like mye kvalitet. I stedet for å produsere en billig plastboks man gjerne forbinder med mediaspillere, har Electrocompaniet tatt på seg high-end-hanskene og bygget en spiller i tungt hi-fi-format. Den er robust og heftig, med en grom strømforsyning på 50 watt. Den støtter alle musikkformater man kan drømme om, enten de er på den innebygde harddisken eller på en nettverkstilkoblet datamaskin. I tillegg er strømmetjenesten Wimp innebygd, med ubegrenset tilgang til rundt 25 millioner sanger, og spilleren støtter HiFi-abonnementet med tapsfri lyd i ekte CD-kvalitet. Filmfiler kan også spilles med glimrende bildekvalitet, med oppløsning opp til 1080p HD-video. Musikkvideoer i Wimp kan også vises. Videolydformater som DTS-HD og Dolby TrueHD dekodes og sendes ut i stereo. Alternativt kan spilleren tilkobles en surroundreceiver med HDMI.

Påkostet lyddel

Det synes imidlertid bortkastet å ikke benytte den analoge stereoutgangen. For i lyddelen sitter nemlig den samme innmaten som i den glimrende digitalkonverteren ECD 2, hvilket sørger for den samme lydkvaliteten som vi falt for i L&B nr 8 2014. Det betyr også at du kan velge å gjøre utgangen variabel, slik at lydnivået kan justeres fra fjernkontrollen. Dermed kan spilleren kobles direkte i et par high-end aktive høyttalere eller en effektforsterker.

 

 

Lekker brukerflate

Man kan ledes til å tro at high-end-produsenter ikke har greie på brukervennlighet, og at en nettverksspiller som denne er dømt til å bli en tungvinn affære å bruke. Men Electrocompaniet har virkelig tenkt på dette, og laget et grensesnitt som er oversiktlig, lekkert og intuitivt.

 

 

Koblet til en TV får man opp et lekkert menysystem, som gjør det lett å bla gjennom musikk og filmfiler. Her er også internettradio, og vi liker godt hvor oversiktlig tjenesten Wimp ser ut på skjermen. Undertegnede er også begeistret for at oppløsningen til sangen man hører på, enten det er radio, musikkfil eller Wimp-strøm, vises nede i høyre hjørne på skjermen.

 

 

Wimp

Wimp er oversiktlig delt inn i fanene Album, Artister, Spor og Spillelister. Lekkert utseende, med albumcover og alt man trenger av informasjon. Trykk på fjernkontrollknappen med to menneskehoder på for å veksle mellom dem. Det er ikke lett å vite at denne knappen gjør dette, men når man først har fått det i fingrene, er det ganske genialt å dele inn menyene i faner som man kan skifte mellom med en knapp. Menneskehoder eller ikke.

 

 

I Album-fanen finner man har en oversiktlig side med nye utgivelser, anbefalte utgivelser, toppliste, sjanger og egne favoritter.

Svakheten er at man ikke kan komponere og redigere egne spillelister i Wimp med spilleren, det må man gjøre med PC, mobil eller nettbrett. Når spillelistene er laget, kan de spilles av med ECM 2.

 

 

Lagret musikk

Musikkfiler kan spilles av over nettverket, enten ved å søke opp en nettverksharddisk via oppsettmenyen, eller ved å koble til en harddisk eller minnepinne via USB. I tillegg er det plass til en intern harddisk. Du kan enten installere en vanlig harddisk eller en SSD, velg selv. Denne formateres automatisk til Electrocompaniets operativsystem. Musikk kan lagres på denne enten via nettverket eller USB-minne. Spilleren kommuniserer med verdens største musikkdatabase Gracenote, og hvis den finner musikken der, vil den automatisk katalogisere musikken med riktig sang, artist og album, i tillegg til at coverbilde lastes ned. Lekkert og enkelt. Det samme gjelder for øvrig for filmer.

 

Fjernstyring

Spilleren kan styres på ulike måter. Bruk den medfølgende fjernkontrollen til å bla i bibliotekene med, og da gjerne med et PC-tastatur koblet til en av USB-inngangene for å forenkle inntasting av passord, eller styr spilleren direkte fra nettleseren på din PC eller Mac. Denne metoden er ganske forenklet, selv fant jeg den mangelfull. Bedre går det å laste ned Electrocompaniet Remote til mobil eller nettbrett, som gir enklere tilgang til musikken og dessuten fylle på og redigere en spilleliste mens musikken går. Da trenger du heller ikke å ha på TV-en for å manøvrere i musikken. Siden spilleren støtter Universal Plug-and-Play (UPnP), kan den styres med en hvilken som helst fjernkontrollapp som er beregnet på dette, så man er ikke bundet til ECs egen app.

 

Lydkvalitet

Koblet med balanserte kabler til den integrerte Hegel H160, som igjen driver mine egne Gallo Reference 3.5, låter det hele stort og åpent. Akkurat som digitalkonverteren ECD 2 gjengir ECM 2 musikken både kontant og bassheftig. Basstromma på Daft Punks ”Game of Love” smeller stort og saftig, og skarptromma har skikkelig snert opp i det lyseste frekvensområdet. Lydbildet er bredt og åpent, og luft er det rikelig med.

Kontrabassene på 2L-utgivelsen ”Magnificat”, fremført av Nidarosdomens jentekor og Trondheimsolistene, låter spektakulært bra i 24-bit / 96 kHz FLAC-format. Selv stereoversjonen har masse luft og rom (dette er egentlig en surroundinnspilling). Bare hør på spor 4, ”Et misericordia”. Basstrykerne lunker i bunnen, mens fiolinene svever på toppen. Rundt står jentekoret, mens sopran Lise Granden Berg blomstrer i midten. Et vakkert stykke, som må oppleves på et skikkelig anlegg, og gjerne litt høyt. ECM 2 får frem detaljene i musikken meget tydelig. Samtidig har den en varm klangsignatur, som Electrocompaniet er kjent for.

Lettbeint er ikke ordet jeg vil bruke for å beskrive denne spilleren, da den har såpass fokus og fylde i bassregisteret. Samtidig kan mellomtoneregisteret låte både upolert og rått.

 

Marantz NA-11S1

I L&B nr 6 2013 testet jeg Marantz NA-11S1, som er i samme prisklasse som ECM 2. Ut ifra hvordan jeg husker den, låter Marantz glattere og kanskje enda litt luftigere i toppen. Derimot har den ikke den saftige avleveringen av basstransienter som ECM 2 har. Electrocompaniet ECM 2 er dermed en mer underholdende spiller i så måte.

 

 

Mangler

Skal man betale nesten 40.000 kroner for en mediaspiller, må man også vite hva man ikke får. For det første støttes ikke 4K Ultra HD video (hver gang jeg prøvde å spille en 4K videofil, gikk spilleren i stå), og spilleren har ikke innebygd videotjenesten Netflix, to punkt som vil være en avtalebryter for noen.

Videre finnes ikke støtte for Apple AirPlay. iPhone- og iPad-brukere vil måtte benytte en DLNA-spiller, for eksempel den som er innebygd i fjernstyrings-appen. Jeg kunne dessuten godt ønske meg støtte for Spotify, helst i form av Spotify Connect. Selv om jeg personlig liker Wimp bedre, er det langt flere Spotify-brukere der ute.

I motsetning til digitalkonverteren ECD 2 er det ingen USB-DAC-inngang her, hvor man kan koble til PC eller Mac, for digital konvertering av lydsignalene, og dermed forvandle datamaskinen til en high-end lydkilde.

 

Verdt prisen?

Så har vi dette med prisen. Lydmessig tilsvarer spilleren digitalkonverteren ECD 2 til under halve prisen. Man kan leve lykkelig med denne sammen med en PC eller en rimelig mediaspiller, for eksempel Simple Audio Roomplayer 2. De ekstra 19.600 kronene ECM 2 koster mer enn Electrocompaniets DAC kan dermed synes vanskelig å svelge. Man kan ikke påstå at mediadelen alene er verdt så mye penger.

Men man må se på spilleren som et komplett og strømlinjeformet produkt. Dette er en mediaspiller for high-end-interesserte, som ønsker et produkt som låter bra og er lett å bruke. Alt i én boks, ikke noe kluss med kabler, ingen billige svitsjede strømforsyninger som står og lager ulyd. Bare deilig lyd og bilde i en robust og tillitvekkende innpakning. I så måte har Electrocompaniet lyktes.

 

Konklusjon

Electrocompaniet ECM 2 spiller av alt du har av lagret musikk, det være seg på en harddisk eller en nettverks-PC, og den har både internettradio og innebygd Wimp. Sistnevnte lar deg strømme musikk i full CD-kvalitet, gitt riktig abonnement. I tillegg spiller den HD-video. Alt er pakket inn i et robust kabinett i skikkelig high-end-format, og brukerflaten er elegant og enkel å forholde seg til.

Lyden er meget god, med tøffe basstak og glimrende oppløsning også oppover i frekvensregisteret. Lydkvaliteten alene tilsvarer en digitalkonverter til rundt 20.000 kroner. Så får det være opp til den enkelte om mediaspillerdelen av produktet er verdt resten av prisen. Det kan synes stivt, når man vet at de fleste fullgode mediaspillere der ute koster under 5.000 kroner. Men det som er helt sikkert, er at det er en opplevelse i seg selv å bruke produktet, som formelig oser av byggekvalitet og seriøsitet, og det er deilig å slippe flere bokser enn nødvendig.