: Audio Research GS Pre

De fleste av oss kan bare drømme om så fantastisk lyd. Prisen setter en stopper for det.

For bare tenk på det. Her har vi et forsterkersett, som uansett hvor fantastisk det låter – og dét gjør det – koster nesten 400.000 kr. Før du har kjøpt høyttalere, noe å spille på – kanskje en platespiller til 200.000 kr, eller en massiv CD-spiller med nettverkstilkobling og USB-DAC?

På den andre siden, trenger man ikke bil, båt eller hytte, kan man oppfylle en drøm og ta seg råd til kostbar high-end hi-fi.

Da er veien til himmelen ganske kort, og da kan du bare glemme et sosialt liv, brunfargen andre legger seg til påske, vår og sommer. For med Audio Research forsterkersett kommer du til å bli en stuegris.

Det er kanskje like bra, for prisen forplikter. Men da kan man leve i trygg forvissning om at det blir ikke så mye bedre enn dette.

 

Galileo

De har holdt på lengre enn de fleste. Audio Research Corporation startet opp i Plymouth, Minnesota i 1970. Mannen med det skandinavisk-klingende navnet, William Johnson, hadde holdt på med elektronikk siden 50-tallet, og foretrakk vakuumrør som hovedingrediens i sine forsterkere. På 70-tallet gikk mange over til transistorforsterkere, men Johnson holdt på sine rør. Som han mente spilte mer naturlig en transistorer.

Slik ble Audio Research legendariske status som rørforsterkere par excellence, sementert over flere tiår. I dag lager de også transistorforsterkere, men 45 års erfaring med rør, har gitt dem en status i high-end kretser som er få forunt.

Jeg kan ikke huske å ha hørt et anlegg med Audio Research-komponenter, som ikke har hatt en viss attraksjon. Mange av de eldre forsterkerne, som forforsterkeren SP8 eller 10, platespillerforsterkerne og effektforsterkene, går for høye summer på bruktmarkedene. I mange tilfeller for mer enn de kostet ny.

Det sier litt om slitestyrken til ARC, ikke bare statusen, men aller mest sier det noe om hvor bra de spiller.

Mens de rimeligste high-end forsterkerne fra ARC starter på 50.000 kr, koster den nye Galileo-serien mye, nye mer. GS-modellene, som de også kalles, er nesten som en slags hyllest-serie å regne. De koster ikke like mye som ARCs dyreste i Reference-serien (920.000 kr for settet), og skiller seg fra resten av produktene deres ved å være designet i Italia, hos Sonus fabers designstudio.

For Audio Research er i likhet med McIntosh, Sumiko, Wadia og og Sonus faber, eid av Fine Sounds Group. Som tross et hovedkontor i New York og produksjon i Minnesota, tegnes av teamet til Livio Cucuzza i Italia.

Blant de nærmeste konkurrentene som er tilgjengelig her, finner vi blant andre McIntosh, Burmester, Ayre, Mark Levinson, Jadis, Gryphon, Air Tight og Conrad Johnson.

 

Klassisk analogforsterker

Designet på forforsterkeren GSPre er definitivt moderne. Samtidig så er det umiskjennelig ARC. Bak den tykke frontplaten i aluminium, foregår all forsterkning med vakuumrør. Seks små trioderør forsterker signalet fra de seks inngangene, inkludert platespillerinngangen. Som er hentet fra en eksisterende AR platespillerforsterker, og tilpasset kretsløpet i forforsterkeren.

Det finnes ingen USB-inngang, ingen digitalomvandler eller nettverksinngang. Dette er en rendyrket analog rørforsterker for analoge lydkilder.

Derfor har de gitt eierne muligheten til å tilpasse belastningsimpendanse fra 100 til 47k Ohm på platespillerinngangen. Den kan styres fra fjernkontrollen. Det samme kan balanse, men det finnes ikke noe bass eller diskantkontroll. Et trykk på menyknappen gir eieren tilgang til antall timer rørene har vært i drift, med mulig nullstilling når man bytter rør, hvor lenge forsterkeren skal være påslått før den slår seg selv av, og om den er koblet til et hjemmekinoanlegg.

Litt skjult, på høyre side bak frontplaten, sitter en hodetelefonutgang, som er tilpasset high-end hodetelefoner. Også de med høyere motstand enn de vanlige 16 til 64 ohm som er vanlig nå om dagen.

 

Moderne lyd

Jeg må medgi at kvaliteten er fantastisk i alle ledd, så nær som den medfølgende fjernkontrollen som er en pine å bruke. Den virker bare når den peker vinkelrett på IR-sensoren, litt for skrå vinkel, og ingen ting skjer når du trykker på knappene.

Men lyden, herre min skaper for en lyd!

Mine betraktninger er basert på GS-settet samlet, altså med effekforsterkeren GS150 i oppsettet (se egen rubrikk). Som bestod av platespillerne Electrocompaniet ECG-1 og Rega RP8, McIntosh MCD500, og KEF Reference 5 høyttalere. Vi brukte også GS-settet sammen med høyttalerne Vienna Acoustics Beethoven SE og Piega Classic 60.2. Hvordan dét gikk, leser du andre steder i dette magasinet.

La meg starte med platespillerinngangen.

Til å være integrert i forforsterkeren, er den forbasket bra. Normalt pleier det å sitte en middel bra RIAA i forsterkere flest, men denne er dødsstille, støyfri og lyder åpent og luftig. Den er ingen match for Ayre P5xe, som har bedre dynamisk kontrast og flere mikrodetaljer, og bruker man 200.000 kr på en platespiller, er kanskje en av ARCs separate RIAA-trinn. Som PH8 eller REF Phono 2SE.

Men med den innebyggede platespillerinngangen fikk jeg fram nydelige klangfarver i Marianne Thorsens fiolin på 2Ls Mozart-innspillinger med Trondheimsolistene. Lydbildet var stort, og dypt, og strykerne lød så organiske og lettflytende som jeg sjelden har hørt dem. Dybden i lydbildet var slående. Det ga opplevelsen av orkester en ny dimensjon. I stedet for at det høres ut som Trondheimsolistene sitter rett foran meg, føler avstanden mellom utøverne mye sterkere her enn med det meste annet av forsterkere jeg har lyttet til.

En annen prikkfri 2L-innspilling, denne gang Jan Gunnar Hoffs klaverinnspilling Living på vinyl, lyder varmt og kjølig på samme tid. De dypere tonene har en behagelig varme, mens de lysere tonene er litt skarpere fokusert uten at de klinger hardt. Det er noe legato over måten klavertonene lyder på. Når jeg spiller høyt virker det ikke som det finnes noen dynamiske begrensninger.

En Japan-innspilling av Dire Straits klassiske album Love Over Gold, kan lyde ganske eksplosivt på en god platespiller – koblet til en god platespillerinngang. Bortsett fra den aller laveste oktaven, er det ingen ting som mangler i bassdynamikk her. En Mark Levinson eller de større Ayre-forsterkerne, kan trøkke enda mer til i dypbassen, og ultimativt spille enda høyere, men her er det ikke så viktig.

Å bytte frem og tilbake mellom Frank Sinatra og Harry Belafontes One For My Baby, var som å bli ikledd en dress med brede slag, og plassert i loungen på en jazzklubb på 50-tallet. Mens mange forsterkere før eller siden viser skyggesiden av seg selv, i form av begrensinger som ørlite forvrenging rundt enkelte frekvenser, fant jeg ingen sånne lyter i ARC-settet.

 

Spilte jeg høyt, var det ikke antydning til hardhet, oppmykning eller endring i perspektiv. Som så ofte skjer med alle forsterkere, unntatt de aller kraftigste.

Liveopptaket med Keith Jarrett fra Montreux ga meg en skremmende realistisk konsertopplevelse. Bandet er litt distansert på opptaket, men jeg har aldri fått dem så nært som her. Bass- og trommesoloen på det første sporet ga meg virkelig fot, og en umiddelbar lyst på en drink! Det er sjelden jeg hører et forsterkersett som bare plasseres midt i et anlegg, og så radikalt endrer min oppfatning av hvor bra noe kan lyde.

Duettene fra Soave Sia Il Vento fra Mozarts opera Cosi Fan Tutte, ga meg gåsehud over hele kroppen. Prøv selv. Den finnes på Tidal med Joanna Borowska. Skru opp lyden og lytt. Kan du høre alle klangene i de fire stemmene? Merker du hvordan utøverne flytter litt seg foran deg? Lyder det naturlig, organisk og behagelig? Ikke? Det gjør det med ARC-settet.

Det er sjelden jeg hører en så krystallklar og åpen mellomtone, uten at den samtidig lyder litt hardt, eller flatt. Skal man sette fingeren på noe, må det være at diskanten kunne vært litt luftigere, aller øverst. Ellers kan jeg ikke med min beste vilje finne noe å klage over.

 

Dyrt og deilig

Det koster som kjent å være kar, men så blir det simpelthen fantastisk med Audio Research Galileo-forsterkere. Par dem med et par veldesignede høyttalere som ikke er for vanskelige å drive, og du trenger ikke se deg tilbake. Kan man ta seg råd til å så kostbare forsterkere, er man sikret plass i high-end himmelen, hvor høy lydkvalitet ikke lengre er et begrep, det er en tilstand.