Det Sonos Play:5 mangler av tilkoblingsmuligheter tar den igjen på minimalisme og brukervennlighet. Det er lekende lett å koble den til hjemmenettverket, og i appen kan du definere hvilket rom den tilhører, og om du ønsker å koble to sammen i et stereopar. Som vi har valgt her, for å tegne opp et stort lydbilde som kan konkurrere lydmessig med de tradisjonelle hi-fi-anleggene. Hvis du ønsker, kan du også koble til den trådløse Sonos Sub for å få dypbass, men da begynner det å bli ganske dyrt.

Selv om man normalt ikke anbefaler å plassere høyttalere i en bokhylle, er ikke dette noe problem med Sonos, takket være en enkel romkorreksjon som fjerner de frekvensene som maskerer for det man skal høre. Da brukes mobilen som målemikrofon, og du ledes gjennom oppsettet hele veien.

Sonos Play:5 støtter et vell av musikktjenester, inkludert Tidal, Spotify og Apple Music. Noen vil savne Bluetooth, for å strømme fra YouTube eller andre tjenester som ikke støttes. Det er heller ingen optisk digitalinngang, ønsker du å koble til TV-en for å få best mulig lyd fra denne, er du prisgitt den analoge 3,5 mm lydinngangen. Det er ikke bra nok, etter vår mening, og vi ser heller ikke for oss at det vil bli koblet veldig mange platespillere til denne. Sonos er med andre ord ikke for analogentusiastene. Ønsker du dessuten en fysisk fjernkontroll, har du utur. Her er det styring fra mobil eller nettbrett som gjelder. Du kan også trykke direkte på høyttalerens berøringspanel for å starte eller stoppe en låt, eller sveipe for å bytte.

Lydkvalitet

Play:5 i sin andre generasjon er et godt hakk over forgjengeren lydmessig, og som multiromshøyttaler holder den fortsatt stand. Spesielt når man har to som spiller i stereo. Høyttalernes beste egenskaper er den klare og rene lyden, som spesielt gagner vokalgjengivelse. Maria Menas stemme på Kiss-coveren I Was Made For Loving You står klokkeklart ut i rommet, og raspingen av basstrenger og klangen fra klokkespill er krispt og tydelig.

Kanskje litt for krispt. For når hun synger ”Feel the magic”, så kan vi ikke helt si vi føler det. Det er noe mekanisk over musikkleveringen. For, selv om Sonos knuste de fleste konkurrentene da vi testet multiromshøyttalere i fjor, så må høyttalerne se seg slått av hi-fi-anleggene fra Yamaha og ikke minst kombinasjonen Marantz / Kef, som begge har en varmere og mer organisk lyd. Det høres spesielt på klassisk musikk, hvor fiolin og klaver med Sonos låter litt krast og overartikulert. Det er noe litt syntetisk over det hele.

Også i denne testen:

7 trådløse anlegg