CD-en går av med pensjon. Det var gøy så lenge det varte, men det er på tide at den digitale, optiske skiven går i graven til fordel for de mer praktiske fil- og strømmingsbaserte formatene. Derimot er den gamle traveren, LP-en, på en aldri så liten opptur. Grunnen er enkel: hvis man først vil ha noe fysisk, med omslag, bilde og følelsen av å ha noe i hendene, så er det ingenting som kan slå LP-en. Stort coverbilde og en deilig, tung skive som trenger kjærlighet for å låte på sitt beste. Og rett og slett det magiske ved å faktisk se teknologien i funksjon, der stiften graver gullet ut av rillene.

Den som tror at musikkutvalget på vinyl er dårlig, kan dessuten ta seg en bolle. En god del av albumene på salgslistene blir gitt ut på vinyl, og gjerne da med en digital kopi vedlagt. Enten som CD, MP3 eller tapsfritt komprimert FLAC.

Lyden av vinyl
De lærde strides om hva som låter best av digitalt og LP. Digitale tilhengere omfavner dette fordi lyden er mer tro mot det opprinnelige masteropptaket, mens LP-fans er begeistret for den varme, runde og fyldige lyden fra det analoge.
Vinylformatet låter heller rundt enn spisst i diskantområdet. Dette kommer av at de fleste plater ikke har informasjon over 15 kHz, eller at stiften ikke klarer å få med seg de høyeste frekvensene. Dette låter paradoksalt nok mer musikalsk i manges ører. Ulempene ved vinyl er lavt signal-/støyforhold grunnet variabel grad av spraking og susing fra rillene, samt at spilleren er mye mer avhengig av et vibrasjonsfritt underlag, da pickupen fungerer som en mikrofon på vibrasjoner. Andre ulemper er variasjoner i tallerkenens rotasjonshastighet som skaper ujevn lyd (wow & flutter). Likevel er det noe med lyden fra en platespiller som forfører mange, og en del sverger altså til dette formatet fremfor digitalt. Selv sier vi: ja, takk, begge deler!

Fungerer uten nettverk
Det beste med vinyl kontra strømming er kanskje at man ikke er avhengig av et hjemmenettverk for å få det til å funke. Selv om ”alle” har nettilkobling i dag, og gjerne da også med høy båndbredde, så er det ikke til å komme bort fra at det trådløse nettverket til tider kan være ustabilt. Hvis nettverket plutselig har en dårlig dag, sitter banneordene løst. Da er det godt å vite at platespilleren er der. Bare legg på en plate, og snurr i gang.

3.000-5.000 kroner
Utvalget av platespillere er stort sett konsen­trert rundt 3.000 – 5.000 kroner. Litt under gir deg de aller enkleste og minst påkostede spillerne. Litt over gir deg bedre mekanikk og elektronikk – og ikke minst – enda bedre lyd. Men i klassen 3.000-5.000 vil man lett finne en platespiller som gir mer enn et hint av den gode, analoge lyden.

Billigst i testen er den enkle, men solide og kanskje markedets mest populære spiller, Rega RP1 med en rimelig Ortofon OM5e pickup. Enkel og stabil er også den tusen kroner dyrere Project Carbon Esprit, med Ortofon 2M Red pickup. Da med en påkostet akryltallerken og en arm av lett og superstivt karbon! Nært beslektet med denne er Music Hall MMF 2.2. En ytterligere tusenlapp dyrere, men ellers veldig lik. Men med en helt egen pickup.

Den helautomatiske Thorens TD-170-1 er spilleren for deg som vil ha det enkelt. Bare trykk start, motoren starter av seg selv, og armen føres automatisk til posisjon. Tyngst er TDK ETVT20102, som best takler rystelser utenfra. Den har også USB-utgang, som lar deg rippe platesamlingen over til PC-en.