For mange er høy lysfølsomhet ensbetydende med massiv bildestøy. Noe man absolutt ikke vil ha på bildene sine. Da må man sitte å redigere vekk støy på bildefilene i etterkant. Derfor velger proffer kameraer som har så god støykontroll at de ikke behøver å bekymre seg.
Kameraets lysfølsomhet henger sammen med ISO-tall som beskriver hvor mye strøm kameraet tilfører fotosensorene på bildebrikken, for å gjøre dem mer følsomme. Skrur man opp følsomheten fra 100 til 1600 ISO, betyr det ofte at det dukker opp mer bildestøy i bildene.
Noen kameraer er bedre på støydemping enn andre, og kameraer som Nikon Df, har et støyomfang på 6400 ISO, som tilsvarer mange andre kameraer på 1600 ISO. Sagt med andre ord, Nikon Df har to til tre eksponeringstrinns bedre støykontroll enn de fleste kameraer. Andre kameraer med meget god støykontroll, er for eksempel Canon EOS 1Dx og Nikon D4, men de ligger i en mye høyere prisklasse.
Og ingen av dem kan ta opp video i 4K-kvalitet, 3840 x 2160 oppløsning, mot vanlig HD-videos 1920 x 1080-oppløsning – altså fire ganger så høy videooppløsning. Det kan Sony A7s. Det vil si det er bare halve sannheten. For kameraet må ha en ekstern opptaker for å lagre 4K-video. Det er ikke mulig å lagre annet et HD-video på minnekortet i kameraet.
Derfor har vi heller ikke testet 4K-egenskapene til A7s. Det skal vi gjøre i en egen artikkel senere.
4K kun via HDMI
Det er fullt mulig å ta opp vanlig HD-video, med 50 bilderammer per sekund – 50p, progressivt opp til 28 Mbps datastrøm i MP4 eller AVCHD-format. Kameraet støtter også den nye XAVC S-komprimeringsstandarden for video, som gir opp til 1080/100p med 50 Mbps. Det kan man faktisk gjøre samtidig som man lagrer en 720p-strøm med lavere datastrøm. XAVC-S gir enda høyere videokvalitet, men da trenger man et SDXC-minnekort som støtter XAVC-S.
Grunnen til at Sony ikke har gjort det mulig å lagre 4K-video, er de fysiske begrensingene i et fullformatkamera som er så lite som A7s. Det er rett og slett ikke mulig å kjøle ned kameraet når varmeutviklingen øker under 4K-opptak.
Derfor må 4K-video ut av kameraet via HDMI-utgangen, til en ekstern opptaker. Da kan proffene bruke opp til 8-bits 4k-video med 4:2:2 over HDMI, uten noe linjehopp eller pikselbinning, som gir langt høyere filkvalitet. Kameraet støtter også tidskode på video, som gjør redigeringen mer oversiktlig.
Det er for øvrig fullt mulig å hente ut stillbilder i 4K, altså åtte megapiksler oppløsning.
409,600 ISO-følsomhet
Sony-kameraet har satt ISO-rekord for fullformatkameraer. Det har de klart med kløktig pakking av 12 Mp på en 24 x 36 mm stor CMOS-bildebrikke, hvor hver fotosensor er plassert uhyre tett, for å få plass til større sensorer på brikken. Sonys nye Bionz X bildeprosessor, spiller selvsagt også en rolle.
I tillegg har kameraet en ny autofokusmodul med 25 fasedetekterende sensorer som er følsomme ned til minus fire trinn. Kombiner det med 409,600 ISO-følsomhet, og du har et kameramonster som ser i bekmørket.
I praksis betyr det at du kan ta bilder håndholdt i mye mindre lys enn med andre kameraer, uten å måtte senke lukkertiden så mye at bildene blir uskarpe. For videoopptak betyr det at man kan ha effektiv autofokus hvis man vil, samtidig som man ikke trenger mye ekstra lys for å få god videokvalitet.
Bildekvalitet
Sammenlignet med testbildene fra Nikon Df, som vi anser som det beste kameraet på høy ISO, er det raskt tydelig at A7s yter bedre på tilsvarende ISO-verdier. Støyomfanget er temmelig likt opp til 25600. Videre oppover er Sony-kameraet bedre på støydemping, uten at detaljoppløsningen lider katastrofalt som følge av all prosesseringen.
Men bare opp til 51200 ISO, som jeg mener er krysningspunktet for brukbare bildefiler og bildestøy. Med litt etterbehandling kan bildene fint brukes, men fra 102400 ISO, blir det så grumsete at bildene nærmer seg ubrukelige. 409600 ISO er ubrukelig, for da er støyomfanget altoppslukende.
Tross det er A7s eksepsjonelt bra på støydemping, akkurat som Nikon Df er det, men Sony-kameraet har en annen fordel. Bildedynamikken fra den store 12 Mp bildebrikken er fremragende på høy ISO. Kameraet bevarer mer informasjon i skygge og høylys på for eksempel 25600 ISO, det samme gjelder tonalitet, men her er forskjellen mindre til Df.
Ellers er det lite som skiller, men Dfs bildeprosessering gir litt finere fargemetning på lave ISO-verdier.
Konklusjon
Sony A7s er et fantastisk lite kamera, først og fremst for fotografer som ønsker seg et lite fullformatkamera, med ekstreme lavlysegenskaper. Det er bare Nikon Df som matcher Sony-kameraets lavlysegenskaper – til et visst punkt, men det er et mye større og mer klumpete kamera. Som ikke har samme omfattende videostøtte som A7s. Deriblant 4k-videoopptak. Sony A7s passer ikke til alt mulig. De som bryr seg døyten om 4K-video, vil raskt verdsette den høye bildekvaliteten som gjør kameraet supert til reportasje, gatefoto, portretter og motiver hvor blits kreves, men ikke passer inn.
