: Nikon D810

De færreste budsjetterer med 30.000 kroner for et kamerahus, men så er ikke Nikons nye råtass for hvem som helst. De fleste vil være strålende fornøyd med et Nikon D5300 eller et D3300 hvis budsjettet er trangere, og for mange av dem vil forskjellen i bildekvalitet sammenlignet med kameraet vi tester her, ikke være verdt de ekstra pengene.

Men for de som kun er fornøyd med det beste, er Nikon D810 midt i blinken. Det er et kostbart kamera. Mange ganger dyrere enn speilreflekser vi vanligvis tester, men så er markedet for kameraer i denne prisklassen begrenset.

Kameraer som D810 velges av amatører som har holdt på en stund, og proffer som trenger ekstrem oppløsning i et robust kamera med fullformat bildebrikke.

De blir neppe skuffet over 810, som erstatter Nikon D800 og D800E. To helt like kameraer med 36 Megapiksler bildebrikke, men med et utlignet lavpassfilter i D800E. Noe som ga litt bedre detaljskarphet, men også fare for moaremønstre i enkelte bilder.

Raskere og bedre
I D810 er lavpassfilteret fjernet. Fullstendig. Kameraet har også fått en bedre prosessor som skal være i stand til å dempe moareeffekten, og det har fått raskere skuddtakt på fem bilder/s, utvidet lysfølsomhet (32, 64 og 51200 ISO), gruppering av fem fokuspunkter og en rekke mindre endringer.

Kameraet har også fått en ny elektronisk lukker (på første gardin), og speilmekanikk som demper vibrasjoner bedre, og muligheten til å fotografere i såkalt crop mode. Eller med beskjæring, som øker brennvidden, men bruker mindre bildeflate og muliggjør opp til sju bps skuddtakt. Nyttig for actionfotografering med teleobjektiv. Eneste ulempen med det, er at det krever at vertikalgrepet med batteri er påmontert kameraet.

Det er også mulig å skyte råfiler i redusert oppløsning på 9 Mp, i valgt Raw Size S, som man finner i oppsettmenyen. Praktisk når man klarer seg med mindre filstørrelser, for eksempel for trådløs overføring.

Av øvrige nyheter som er verdt å nevne på D810, er muligheten for å bruke høylysprioritert lysmåling kjærkomment for for eksempel teater- og konsertfotografer som ofte tar bilder i mørke med sterkt lys i bare deler av motivet. Kameraet kan også lagre video på minnekort samtidig som man strømmer video via HDMI-utgangen, og det er mulig å bruke sebramønster for sjekk av utbrente høylys på opptak, samt at D810 også har en flat fargemodus* på video for etterbehandling av fargene.

*(nøytral kontrast, oppskarping, lysstyrke, fargemetning og tone. Red. anm).

La oss ikke glemme splittskjermmodusen, som kan aktiveres når skjermen brukes som søker. Da vises et forstørret område av motivet, med hjelpelinjer slik at for eksempel arkitekter eller interiørfotografer lettere kan få rette linjer når de setter opp kameraet.

Fysisk sett er endringene sammenlignet med forgjengerne, ikke store. Frontgrepet er bedre utformet på D810, og enkelte brytere og knapper er endret for bedre følelse. Kamerahuset er dønn solid med omfattende værtetting i form av gummipakninger, og skjermen har fått høyere oppløsning på 1,22 Mp.

Bildekvalitet og ytelse
Med 36 megapiksler fordelt over et areal på 24 x 36 mm – fullformat – uten lavpassfilter, er det bare optikken som setter begrensinger for hvor skarpt det kan bli. Vår test ble gjort med Nikkor 50mm f1,4G og Nikkor 85mm f1,4G, som begge er optisk sett bedre enn Nikons Nikkor-zoomer. Særlig 85-en, som oppleves som skarp også ut i kantene.

Den tekniske kvaliteten på bildefilene fra D810, er den beste vi har sett. Bildedynamikken og fargedybden er fremragende og på høyde med, om ikke bedre enn Sony A7R, og Nikon-kameraet parkerer konkurrentene på detaljskarphet. Det skal legges til at forskjellen til to år gamle D800E slett ikke er stor, men for de som er opptatt av detaljer, vil D810 oppleves som bedre.

På 32 og 64 ISO – som man gjerne velger for renest mulig bildefiler, er det litt smalere dynamikkområde enn på 100 og 200 ISO. Bildestøy er ikke noe tema før ved 6400 ISO hvor man tydelig kan se inntreden av kornstøy. Ille blir det ikke før 25600 ISO hvor grovkornet støy får selskap av fargestøy.

Her må det etterbehandling til. De fleste som er i målgruppen for kameraet, velger nok lavere ISO-følsomheter til et meste, kanskje unntatt for portretter, reportasje og dokumentarfoto i lite lys hvor man kommer langt med lyssterk optikk og 3200 ISO.

Skarpheten og dybden i bildene er ikke det eneste vi liker med D810. Autofokusen og skuddtaktens forbedringer er meget velkomment på kameraet, som oppleves som kjappere i responsene, og har høyere treffprosent på autofokus enn forgjengeren.

Perfekt for proffen
Nikons beste kamera mangler både Wifi, pekeskjerm, GPS og vippbar skjerm. Men det bryr neppe kundegruppen til D810 seg om. De er langt mer opptatt av bildekvaliteten, enten de skyter ute eller i studio, og er villig til å betale for det. De er også villig til å se gjennom fingrene med at kameraet er stort og tungt. For dem er ytelsen viktigst, og her skuffer aldri Nikon D810.