: Nikon D5500

Forsiktig har Nikon tatt sitt beste amatørkamera, og finpusset litt på designet, for å gjøre det mer attraktivt for kjøperne. I Nikon D5500 har man ikke tatt noen revolusjonerende grep, bildekvaliteten og ytelsen er knapt forbedret fra forgjengeren. Men brukervennligheten er litt bedre.

Resultatet er et speilreflekskamera som er litt mindre og lettere enn vanlig, med vri- og vippbar pekeskjerm som gjør det enklere å bruke, og Wifi for trådløs tilkobling til smartmobiler. Og fjernstyring av kameraet.

Nikon har gitt den skarpe pekeskjermen pekefokus og utløser, slik at man kan fokusere og ta bilde på et bestemt punkt på skjermen, bare med en lett berøring.

Sammen med blant annet en flat bildeprofil på videopptak for de som vil gjøre sine bildejusteringer selv, er det omtrent hele storyen om D5500. Under skallet er det ikke gjort store endringer sammenlignet med D5300, som fremdeles er i salg, til en lavere pris. 

Skuddtakt på fem bilder/s, 39-punkters autofokus, mic-inngang, 1080/50p HD-video med råfiler fra HMDI-utgangen, og den samme 24 Mp bildebrikken med Nikons Expeed 4-prosessor, sitter i D5500.

Det eneste som mangler, er GPS-loggingen fra D5300.

Pekeskjerm er noe man enten bruker mye eller aldri. Personlig synes jeg det er praktisk å gjøre endringer av innstillinger med pekefingeren fordi det er kjapt og oversiktlig. Noe man ikke kan på D5300. Her er det også en sensor ved siden av søkeren, som kan slukke skjermen når man kikker i søkeren. Ikke nødvendigvis fordi man trenger å spare strøm. Kameraet har nemlig mye bedre batteritid på 820 eksponeringer, mot 600 i D5300.

 

 

 

Bildekvalitet 

Nikon sier at den 24 Mp bildebrikken som sitter i D5500, ikke er identisk med den vi testet i D5300, men i praksis er det nesten ikke synlig forskjell i bildekvalitet. Det er ikke noe lavpassfilter foran sensorene her heller, noe som gir litt bedre detaljskarphet.

Bildedynamikken er som ventet fremragende med svært høy detaljskarphet, og meget god, mettet fargegjengivelse – så lenge man ikke bruker flat bildeprofil på stillbildene. Så langt ingen forbedringer å spore. Men på bildestøy kan det se ut som Nikon har jobbet med små forbedringer. Bildestøy som før var så vidt synlig på 3200 ISO, er bedre dempet uten at det går ut over detaljskarpheten, og bildene er fullt brukbare på 6400 IOS. Men man skal fremdeles bruke 12800 og 25600 ISO med forsiktighet.

Videokvaliteten er slett ikke verst den heller, med god skarphet og lite bildestøy. Det medfølgende Nikkor DX 15-55mm VR II, har stillegående autofokus og er et godt valg sammen med D5500. Som også kan leveres med en 18-140mm med enda mer zoom, mot et pristillegg.

 

I bruk 

Forbedringene er små i Nikon D5500, som endelig har fått pekeskjerm – og klassens beste batteritid. Bildekvaliteten er fullt på høyde med de beste i klassen, men kameraet er ikke like raskt som tilsvarende – kompakte, systemkameraer fra Sony eller Olympus.

Men tross det er Nikon-kameraet fremdeles et av de beste systemkameraene, en fotointeressert amatør kan kjøpe i dag. Bare ikke til action som krever høy skuddhastighet og rask følgefokus.