: Canon PowerShot G9X

Man slipper å gå seg bort i knapper og ratt på Canons enkleste kompaktkamera, med den anerkjente bildebrikken fra Årets Kompaktkamera 2015, Canon Powershot G7X.

 

For dette kameraet deler mye av det tekniske innvendig som skaper bildekvaliteten, men er mindre, lettere og enklere å bruke. Kameraet er minstemann i Canons G-serie og har samme 1-tommers bildebrikke på 20 megapiksler, som årets kamera.

 

G9X er ment for de som trenger et bedre kamera enn mobilen, men ikke bryr seg om det tekniske. Så lenge bildekvaliteten er god. Bildene kan man alltids dele på nett med venner og kjente senere, bare ved å overføre dem trådløst til mobilen. Derfor er det ikke mange knappene på kameraet. På baksiden er det bare tre knapper, foruten opptaksknappen for HD-video.

 

Enkelt og greit

På toppen sitter et vanlig funksjonshjul med blant annet valg av eksponeringsautomatikk, motivvalg med automatisk innstilling av alt, videofunksjon og en posisjon for å velge en forhåndsvalgt innstilling.

 

Det er i grunnen det. Foran sitter et innstillingshjul rundt zoomobjektivet som dekker vidvinkel fra 28mm, til portrettbrennvidde på 84mm. Akkurat som zoomobjektivene som følger med speilreflekskameraer. Innstillingshjulet foran kan stille blender, eksponeringskompensasjon og ISO-følsomhet.

Noen andre innstillingshjul eller programmerbare knapper finnes ikke.

 

Men kameraet har pekeskjerm. Ikke vippbar som på G7X som også har flere innstillingsmuligheter, men veldig praktisk både for å betjene innstillinger, og når man vil ta bildet. Da peker man bare på motivet på skjermen, så velger kameraet lysmåling, fokus og eksponering, og vips har man tatt et bilde.

 

Bildekvalitet

Canon-kameraet er lite nok til å passe i lommen, men det skyldes flere kompromisser. Noen søker finnes ikke, skjermen er ikke vippbar og zoomen er begrenset til 28-84mm, med moderat lysstyrke straks man forlater vidvinkelområdet. Da spretter største blender fra f2,8 til 4,9. Til sammenligning har G7X blender 1,8 på 24mm vidvinkel, og 2,8 på 100mm tele.

 

Det betyr at objektivet på G7X slipper inn mer lys enn objektivet gjør på lillebroren G9X.

 

I praksis fører det til at kameraet fristes til å jekke opp ISO-følsomheten som generer mer bildestøy. Når kameraet holder seg under 3200 ISO er det ikke noe problem, for bildebrikken og prosessoren i kameraet er så bra at du neppe ser særlig mye til støy før ved 6400 ISO. Men poenget er at du faktisk kan ta bilder i lite lys, og få både skarpe og relativt støyfrie bilder med kameraet. Det kan du glemme med en mobil.

 

Bildekvaliteten er stort sett identisk med bildene fra G7 X. Med svært god fargegjengivelse, bra bildedynamikk og lite bildestøy.

 

Men det skiller på ett område: Zoomobjektivet på G9X er ikke så gjennomført fra et optisk synspunkt. Selv om skarpheten er fin i sentrum av bildene, særlig fra 50mm, er hjørnene veldig uskarpe på full lysåpning, som blender f2,8 på vidvinkel.

 

Da er også linjefortegningen veldig synlig og man ser tydelig mørkere hjørner – også kalt vignettering. Holder man seg til blender 5,6 eller 8, er den optiske ytelsen på sitt jevneste, og det gjelder alle brennvidder.

 

I de beste familier …

Den største konkurrenten til Canon Powershot G9X, er det like billige G7X, som bare er bittelitt større, men enda bedre å bruke på grunn av en vippbar pekeskjerm og bedre betjeningsvennlighet. Blant annet med et ekstra innstillingshjul som gjør endringer av innstillinger kjappere. Bildekvaliteten er også bedre fordi G7X har et bedre og mer lyssterkt zoomobjektiv. Da sitter vi bare igjen med størrelsen som et fortrinn for G9X, og det er ikke nok. Vi velger heller G7X.