: Canon EOS 5D mkII

Lenge har bildebrikken, som fanger motivet, vært mindre enn gammeldags film. Store bildebrikker har kostet mye mer, og har derfor vært forbeholdt dyre speilreflekser for proffer. Men nå finnes det etter hvert flere nye kameraer å velge blant, med det som kalles fullformat bildebrikker – 35 mm-format. Canon har hatt to modeller lenge, Nikon har tre speilreflekser med fullformatbrikke, og Sony Alpha 900 var det første speilreflekskameraet med mer enn 20 megapiksler på en fullformatbrikke. Fullformat har samme størrelse som 35 mm-film, 36 x 24 mm. Hvilket betyr at alle objektiver kan benyttes på original brennvidde. Alle objektiver kan benyttes uten beskjæring på oppgitte brennvidder. En kjempefordel for de som tar mange av sine bilder med vidvinkelobjektiver, de slipper å oppleve av 16 mm blir 25 mm fordi bildebrikken er mindre enn det 35 mm-formatet objektivets brennvidde er oppgitt for. Andre ser det som en fordel at et teleobjektiv på 300 mm blir 480 mm uten tap av lysstyrke.

1080p
Canon EOS 5D mk II ser ved første øyekast ut som en EOS 40D til 9000 kroner. Men i det solide kamerahuset sitter en ny 21-megapiksler bildebrikke i 24 x 36 mm fullformat, som også kan ta opp full 1080p HD-video! Noe som plutselig gjør kameraet mye mer anvendelig for mange fotografer, som kan skyte video i HD og hente stillbilder fra videoopptakene. En helt ny bildeprosessor (DIGIC IV) og Canons 21 Mp CMOS-bildebrikke med automatisk støvfjerning, er unik for EOS 5D mk II, og bare så det er sagt, den har den høyeste bildekvaliteten vi hittil har sett fra et speilreflekskamera.

Manuell fokus
HD-video er ikke unikt på et speilreflekskamera, Nikon D90 kan ta opp femminutterssekvenser i 1280 x 720 oppløsning, men det kan mange kompaktkameraer også. Det som gjør dette kameraet unikt, er HD-video i full 1920 x 1080 oppløsning. Videosekvensene kan maksimalt være 12 minutter lange, og totalt 4 GB, og objektivets autofokus virker ikke på videoopptak. Alle objektiver som passer til Canons EOS-fatning (ikke EF-S) kan brukes på videoopptak med kameraet. Men man må fokusere manuelt. Og man må bruke skjermen i live view-modus, den optiske søkeren kan ikke brukes på videoopptak fordi speilet må være oppe slik at bildebrikken er eksponert.

Lydopptak
Kameraet har en innebygget mikrofon, som når sant skal sies har sine hørbare begrensninger. Den plukker opp en del støy, er følsom for vind og gir en skrinn og hermetisk lydkvalitet. Men det er mulig å koble til en ekstern mikrofon til en 3,5 mm minijackkontakt på kameraet, dog uten noen form for volumjustering eller kontroll med opptaksnivået.

Hastighet
Som forgjengeren EOS 5D fra 2006, er funksjonsnivået på mk II-utgaven et proffkamera verdig. Eneste unntak vil for noen være action og sport, hvor kameraet ikke skyter raskere enn 3,9 bilder per sekund i serie opptil 13 bilder i råformat før bufferen er full. Bufferen svelger unna opptil 310 komprimerte JPEG-bilder i samme hastighet hvis man bruker et UDMA-merket minnekort. Autofokusens hastighet er heller ikke i sportsklassen, som på et Canon EOS 1D mk III. Men de fleste som ikke sitter stand-by bak et reklameskilt på en fotballbane, vil aldri oppleve dette som noe problem.

Bildekvalitet
Denne testen er i hovedsak utført med Canons 24–105 mm f4L IS USM zoom, som har innebygget optisk bildestabilisator, noe som hjelper ytterligere på skarpheten i situasjoner med lite lys. Uten hjelpelys for fokusen, sliter objektivet i lite lys, og største blender på f4 hjelper heller ikke. Men kameraets eksponeringspresisjon og automatiske hvitbalanse får toppkarakter. Selv bilder med svært høy kontrast, også med svakt motlys inn fra siden, klarte kameraet å takle.

Fargegjengivelsen er forbedret sammenlignet med bildefilene fra forgjengeren, og er endelig på høyde med Olympus E-3 som lenge har vært fargereferansen. Spesielt på hudtoner. Fargedynamikken er også forbedret, og her er det mye å gå på i kurve- og fargeverktøy i Adobe Photoshop. Slik sett er kameraet fortreffelig til portretter, men også produktfotografering hvor korrekt fargegjengivelse er viktig.

Ingen blir særlig overrasket over å lese at EOS 5D mk II har fenomenalt høy oppløsning. Her kan man beskjære bilder kraftig. Selv de minste detaljer er skarpt definert. Så mange små (6,4 µm) sensorer selv på en fullformatbrikke kan skape uønskede problemer som moaré og ikke minst bildestøy. Men bildestøy er knapt synlig ved 800 ISO – på råfilene – og bare marginal ved 1600 ISO. Mange av testbildene på 3200 ISO kunne skrives ut i A3 uten at bildestøy skjemmet utskriftene. Det betyr at man kan ta bilder i lite lys uten å bekymre seg over bildestøy. Med bildestabilisator i tillegg, øker dermed anvendeligheten til kameraet betraktelig, også på videoopptak. Bildestøyen er først skjemmende ved 6400 ISO, og lysfølsomhet over det er for spesielt interesserte. Også fordi oppløsning og  fargebalanse da forringes betydelig. Les testen av Nikon D3x med 24 megapiksler fullformatbrikke i neste nummer.

Tidligere Canon-eiere vil raskt finne ut av EOS 5D mk II. Lite avviker fra forgjengeren eller EOS 30D, 40D og 50D. Kameraet har den samme solide polykarbonatkroppen, med alle knapper logisk plassert. Funksjonshjulet har ingen av de mange motivprogrammene man finner på amatørkameraer, men et eget oppsett kan lagres i tre minner i kameraet merket C1, C2 og C3 på funksjonshjulet.

Søkeren er fantastisk. Stor (98 prosent dekning) og lys med all primærinfo på rekke under søkerbildet. Den er nesten like lys som søkeren på Sony Alpha 900. Skjermens høye oppløsning gjør den perfekt for videoopptak, og man kan med letthet zoome inn i høyoppløste bilder for å sjekke fokus. Skjermen kan brukes som infoskjerm, og viser da alle primære innstillinger, som man kan endre med et tastetrykk på joysticken i kombinasjon med navigasjonshjulet på baksiden. Kameraet har også Canons Creative Auto meny – CA – som man velger på funksjonshjulet til venstre for prismehuset. Den gir fotografen en ny skjermmeny, hvor man kan endre dybdeskarpheten og forskyve autoeksponeringen, ved å vri navigasjonshjulet til ønsket effekt. Håndgrepet gir bra balanse i det tunge kameraet, og det er ellers lite å utsette på ergonomien. Uten lås kan luken nemlig åpnes ved et uhell, noe som kan føre til tap av bilder. I motsetning til forgjengeren har mk II-versjonen permanent visning av sensorfølsomhet (ISO) i tegnruten, men dessverre er speillåsen fremdeles nedgravd i tilpass-menyen på kameraet.

Speillåsen kan integreres i den programmerbare hurtigmenyen, men en knapp ville vært å foretrekke. Særlig for dem som tenker å bruke EOS 5D mk II som et studiokamera på grunn av sin høye oppløsning. I plussmargen har vi notert at Canon har integrert mikrojustering av autofokusen i ±20-trinn, som også gjør det mulig å fintrimme AF på opptil 20 individuelle objektiver for bedre fokuspresisjon. Kameraet har også korreksjon av vignettering, som man kan aktivisere selv.

Ulempene
Et kamera som kan ta opp video i så høy kvalitet, må ha autofokus. Noe EOS 5D mk II mangler. Hver og en får selv vurdere hvor kritisk det er, men muligheten til å legge videokameraet igjen og bare ta med Canon-kameraet, lokker når man ser hvor høy videokvaliteten blir. Å måtte fokusere manuelt er ikke like fristende. For andre er det litt verre at bildebrikkens ekstreme oppløsning kan gjøre flere av objektivene i skapet verdiløse. Kameraet avslører nådeløst optiske feil.

Konklusjon
Med Canon EOS 5D mk II får man den beste bildekvaliteten vi hittil har sett fra noen speilrefleks, og et perfekt redskap for landskaps- og studiofotografering. Råfilene tåler både mye etterbehandling og beskjæring, kjærkomment for de proffene som setter pris på slikt. For amatørene kan likevel et EOS 50D eller 40D være et bedre valg til prisen, spesielt dersom man ikke trenger å beskjære bilder ofte. Den eneste utfordreren er Sony Alpha 900 som matcher EOS 5D mk IIs oppløsning, og har integrert bildestabilisator i kameraet, men ikke videoopptak. Canon-kameraets lave bildestøy, nær optimale fargegjengivelse og muligheten for HD-video, gir EOS 5D mk II plassen på toppen av pallen for speilreflekser med fullformat bildebrikke.

Fullformat bildebrikke
De fleste speilreflekskameraer har en bildebrikke med mindre areal en filmruten på klassisk 35 mm-film, som speilrefleksene brukte før den digitale tidsalder. Mindre areal betyr at objektivers brennvidde, som alltid er oppgitt for 35 mm-format, øker. En 28–200 mm zoom på 35 mm-format, blir 44,8–320 mm på en Canon EOS 50D. Fordi den har en sensor med mindre flate enn de 24 x 36 mm EOS 5D mk II har.

Bildebrikken i EOS 5D mk II på hele 21,1 megapikslers oppløsning, stiller store krav til optisk kvalitet. Fordi den har høyere oppløsning vises små optiske feil bedre på bildene. Fullformatsensoren utnytter i tillegg den samme optiske bildesirkelen på objektivene som 35 mm-format gjør, det gjør at fallende skarphet, lystap og fortegning i hjørnene kan bli tydeligere på bilder fra et kamera med fullformat bildebrikke.