En parallell verden

Med Virtual Reality kan du bli hvem som helst, hvor som helst. Du kan utforske fjerne galakser, bli helten i en eventyrverden eller reise inn i atomenes mikrokosmos. Mulighetene er uendelige, og foreløpig har vi bare sett en brøkdel av mulighetene bak VR. For mens det hos de fleste store elektronikkprodusenter jobbes på høygir for å gjøre VR-utviklernes drømmer til fysisk realitet, er det fortsatt gapende tomt i butikkhyllene.

Fra guttedrøm til big business

Et av produktene som på nytt har satt Virtual Reality på dagsorden er Oculus Rift. Oculus Rift er den typiske startup-historien om teknikknerden Palmer Luckey, som i 2011 bygde de første prototypene hjemme på gutterommet. Han var så dyktig at 3D-guruen John Carmack (mannen bak klassiske spill som Doom, Quake og Wolfenstein 3D) i 2012 valgte å forlate ID Software for å bli teknologidirektør for Oculus Rift.

Resultatet av anstrengelsene ble i første omgang et Kickstarter-prosjekt i 2012, som oppnådde så stor respons at man fikk inn 10 ganger det ønskede beløpet på 2.4 millioner dollar. Det beløpet blir imidlertid for smuler å regne, etter at Facebook i 2014 gikk inn med 2 milliarder dollar for å kjøpe Oculus Rift og sette fart i utviklingen av produktet, som de utvilsomt ser lønnsomme muligheter i. Mens tidligere versjoner Oculus Rift har vært prototyper, ventes 2015 ventes å bli året hvor VR-brillene lanseres for det brede publikum.

Det etablerte produkt – når det kommer!

Med fire år på baken og Facebook som solid støttespiller er Oculus Rift den allerede veletablerte giganten som alle vil konkurrere med. Akkurat hva de andre skal hamle opp med er imidlertid fortsatt uvisst, da Oculus Rifts produkt ikke er lansert enda. Det er foreløpig sendt ut to utviklerversjoner, hvorav den seneste, som kan kjøpes for 350 dollar, betraktes som det første virtual reality-headsettet som fungerer i praksis.

Hva prisen og spesifikasjoner blir når den offisielle utgaven til hjemmebruk etter planen lanseres mot slutten av året, er foreløpig uvisst. Det er imidlertid enighet om at brillene vil ha et synsvinkel på 100 grader, slik at den virtuelle virkelighet fyller hele synsfeltet. Det blir 360 graders tracking av hodebevegelser (ved hjelp av et kamera som er montert på hodesettet) og stereoskopisk 3D.

Skjermoppløsningen på utviklerutgaven er 960 x 1080 punkter til hvert øye, tilsvarende 1980 x 1080 HD-skjermen på Samsung Galaxy Note 3, som skjermen er hentet fra (ja, den har touch-skjerm, som ingen noensinne berører!). Bildefrekvensen er 75 Hz og hodebevegelser avleses med imponerende 1000 Hz, slik at følelsen av å være omgitt av en virkelig verden blir så glidende og fri for hakking som overhodet mulig.

Et nytt lag på Windows og på virkeligheten

I januar kunngjorde Microsoft at også de vil være med på VR-bølgen. Eller rettere sagt, «utvidet virkelighet». Microsoft HoloLens er et augmented reality-hodesett som projiserer datagrafikk ovenpå den virkelighet som bæreren ser gjennom sine brilleglass.

I reklamevideoen kan man se at Microsoft forventer at spill og underholdning vil bli en stor del av HoloLens, med Minecraft-bygninger som reiser seg tredimensjonalt i stuen. Men man kan også forestille seg at designere vil bruke brillenez, som et verktøy til å visualisere og designe produkter bokstavelig talt ut av luften, og at værmelding og filmtitting i en nær fremtid vil ligne noe fra Minority Report.

Betjeningen er basert på teknologien fra Microsoft Kinect, som allerede har gitt Xbox-brukere kontrollmulighet med fakter og kroppsspråk.

Både pris og lanseringsdato for Microsoft HoloLens er foreløpig gjetting, men det forventes ganske sikkert at den vil være tilgjengelig samtidig med Windows 10 som forventes i andre halvår av 2015. HoloLens vil nemlig bli integrert i brukergrensesnittet på Windows 10. De bud vi har hørt om prisen, går fra 2.000 til 6.000 kroner. Men Microsoft vil sikkert matche introduksjonsprisen til sin verste konkurrent, som er Oculus Rift.

Den finnes i virkeligheten

Som en av de største elektronikkprodusentene i verden har Samsung de nødvendige musklene som må til for å kaste seg på nye trender og utvikle nytt utstyr raskt. Samsung Gear VR er et eksempel på det. Hodesettet skiller seg nemlig fra konkurrentene ved at man allerede kan kjøpe det! Og ikke bare som forhåndsbestilling. Hvis man går inn i Samsungs nettbutikk og legger et sett i handlekurven vil det etter en stund komme en pakke i posten.

Samsung Gear VR er imidlertid mer som en avansert mobilholder å regne, enn et selvstendig VR-hodesett. Skjermen og regnekraften gjøres av din egen Samsung Galaxy Note 4 som skyves inn i en rille i hodesettet. Den dårlige nyheten – ut over at det dermed fordyrer VR-opplevelsen betraktelig – er, at det må være en Galaxy Note 4. Ingen annen mobil passer i settet. Til gjengjeld er Samsung så godt som enerådende på markedet foreløpig.

Samsung har dermed slått Oculus Rift på egen hjemmebane. Men sorgen hos Palmer Luckey & Co er nok til å leve med. Det er nemlig Oculus Rift selv som har hjulpet Samsung med utviklingen av settet og VR-programvaren. Og skulle Oculus Rift likevel ende opp med å gå av med seiere, tar Samsung det nok med tilsvarende ro. Skjermen i Oculus Rift er nemlig levert av – Samsung.

Passer med de fleste mobiler

Et annet hodesett som kan kjøpes i dag er Zeiss VR One. Akkurat som Samsung Gear VR leveres både datakraft og display av en smartmobil. Men du er ikke bundet til produsentens egen modell. Hodesettet, som altså reelt er en mobilholder, kan brukes med mobiler med en skjermstørrelse fra 4,7 til 5,2 tommer. Du kan altså ikke putte din gamle iPhone 4 eller de nyeste phablet-ene i den. Men bortsett fra det, er det fritt spill.

En annen detalj som gjør VR One interessant er at optikken er fra Zeiss, noe som lover meget godt for kvaliteten. At prisen samtidig er omkring en tusenlapp er en behagelig overraskelse.

Hastighet og oppløsning avhenger dermed også av hva du putter i holderen som skyves inn bak det mørke frontglasset. Det er adapterkabler med slik at lydutgang og ladekontakt kan kobles opp mot omverdenen.

Hva konkret VR-materiale angår kan man hente en app til iOS og Android for avspilling av film og mediefiler. Men spill og VR-applikasjoner figurerer enda kun under listen av «uante muligheter». Om Zeiss VR One blir en suksess eller fiasko avhenger først og sist av hvor mange som kjøper hodesettet, og hvor mange app-utviklere som vil bruke tid på å lave innhold til plattformen.

Marsj på stedet

En av utfordringene i VR er at mens øyne og ører er i en virtuell verden, befinner kroppen seg fortsatt i den fysiske. Hvis du prøver å navigere i VR ved å bevege deg omkring, vil man fort stange i veggen eller falle hodestups over sofabordet!

Opp gjennom Virtual Realitys mangeårige historie har vi sett oppfinnsomme forsøk som skulle gjøre det mulig å bevege seg omkring og samtidig være beskyttet. En av de mest konsekvente løsningene på det problemet er franske Virtuix Omni, en tredimensjonal tredemølle hvor man spenner seg fast med remmer, og så kan man gå, løpe og snu seg fritt uten å bevege seg utenfor enhetens 120 centimeters diameter. Virtuix Omni er fortsatt ikke leveringsklar, men hele pakken inklusiv remmer, tredemølle, holder til tastatur og mus samt kontroller-sko koster 699 dollar.

Ikke bare gjør en innretning som Virtuix Omni slutt på idéen om dataspill som en passiv beskjeftigelse. Man forstår plutselig hvorfor det i skytespill er nødvendig å stoppe opp og få igjen pusten før man prøver å sikte.

Virtual reality skåret ut i papp

Som alltid har Google en gratis løsning på problemet. Google Cardboard er et brett-selv-hodesett som man kan skjære ut i papp og brette. Bilde og regnekraft leveres av din egen smartmobil. Det kreves imidlertid også et par passende linser slik at man kan fokusere på skjermen på kloss hold. Hvis man ikke akkurat har delene liggende i rotekassen kan man kjøpe et komplett Google Cardboard-samlesett fra en rekke produsenter. Prisene starter ved 15 dollar.

John Hvidlykke

(f. 1964): Journalist og tester. John har arbeidet for Lyd & Bilde siden 2013, hvor han skriver om hi-fi, høyttalere, computere, gaming og teknologihistorie. John har beskjeftiget seg med teknologijournalistikk siden 1982(!), og har arbeidet for tallrike magasiner i forskjellige roller; blant annet GEAR, High Fidelity, Komputer for alle, Illustreret Videnskab, Ny Elektronik, PC World og Privat Computer. Han har dessuten skrevet tallrike bøker og undervisningsprogrammer om IT.