Med Switch legger Nintendo lokk på Wii U, som aldri ble den store suksessen. Hvorfor det sluttet slik, kan det være flere årsaker til. Vi gjetter på et navn som forvirret mer enn det gavnet, og manglende støtte fra tredjepartsutviklere. Men alt det er glemt, for nå kommer det en ny konsoll på gaten.
Lyd & Bilde var invitert på en tur til Kungsbacka i Sverige for å prøve den nye maskinen før den kommer i hyllene 3. mars. Det var rift om de små maskinene, så det ble dessverre ikke tid til mye reell spilletid. Vi fikk imidlertid et inntrykk av maskinen og maskinvaren, og følger naturligvis opp med en test så snart vi får mulighet til det.
Håndholdt og stasjonær i ett
Nintendo Switch er en artig størrelse, og på mange måter et riktig Nintendo-produkt. Som med Wii har man utfordret ingeniørene til å tenke nytt og annerledes. Resultatet er en maskin som kan tas fra hverandre og benyttes på flere måter. Hovedenheten består av en berøringsfølsom skjerm som ligner et avlangt nettbrett. De spesielle Joy-con-kontrollerne følger med, og monteres enten på siden av skjermen og benyttes sammen i en spesiell holder, eller holdes hver for seg, av enten en eller to personer. Setter du skjermen ned i den medfølgende holderen, går du fra en håndholdt enhet til noe som mer ligner en alminnelig spillkonsoll.
Hvor kraftig er den?
En ting det har vært mye kontrovers rundt, og som alltid kommer på banen ved annonseringen av en ny spillkonsoll, er innmaten. Her har Nintendo for vane å nedtone, og i stedet fokusere mer på selve opplevelsen samt spillene som vil komme til maskinen. Det gjorde de også under dette arrangementet. Det er imidlertid likevel kommet frem at innmaten leveres av Nvidia Shield TV, Tegra X1. Hvordan Nintendo så utnytter denne maskinvaren, er det ennå vanskelig å spå noe om. En vesentlig forskjell på Switch og Shield TV er imidlertid at Nintendos maskin bare har en HDMI 1.4-utgang, og dermed ikke kan sende et Ultra HD-signal med mer enn 30 bilder i sekundet. Oppløsningen på spillene er dessuten opplyst til å være1080p når konsollen står i holderen, mens konsollen i håndholdt tilstand kun avvikler dem i 720p.
Er den kraftig nok?
Nettopp snakket om grafikkort og CPU-kraft har tidligere plaget Nintendo, og det er derfor naturlig å spille spørsmålet: Kan Switch måle seg med konkurrentene fra Sony og Microsoft, som for tiden satser beinhardt på 4K og HDR? Inntil videre er det umulig å svare på. Til syvende og sist er maskinvaren ikke alt, og det pleier i stedet å være spillene som avgjør om en ny konsoll blir en suksess eller ei. Nintendo er imidlertid fortsatt nødt til å sikre seg at tredjepartsutviklerne finner deres nye konsoll interessant nok til å utvikle nye spill. Er maskinen for svak i forhold til konkurrentene, blir det mye dyrere å utvikle til den, og vil føre til at cross-plattform-titler til sist svinner inn til ingenting, noe vi så med Wii og Wii U.
Det ser lovende ut
Inntil videre må vi imidlertid la tvilen komme Nintendo til gode. Vi fikk som nevnt selv mulighet til å prøve konsollen, og selv om det var kortvarig, er førstehåndsinntrykket godt. Utvalget av spill ved lanseringen er ikke så stort, og det var kun få av spillene vi fikk anledning til å prøve. Det var et par partyspill, klassiske Mario Kart, Splatoon 2, et boksespill og Zelda. Hvert spill var valgt ut for å kunne vise spesielle egenskaper ved konsollen, måten å styre den på samt de grafiske egenskapene. Spesielt Mario Kart 8 utmerket seg ved en flott og flytende grafikk. Det så ufattelig flott ut, både på den håndholdte skjermen eller blåst opp i et større format. Det skal de ha. Partyspillene med navnet 1-2-Switch var jeg ikke fullt så begeistret for. Nintendo lover mer enn 20 småspill samlet i en pakke. På denne dagen kunne man prøve tre av dem. Man kunne for eksempel melke ei ku eller leke skarpskytende cowboy. Til begge spillene benyttes Joy-con-kontrollenes innebygde sensorer, i stil med hva vi kjenner fra Wii-moten. Zelda rakk vi aldri å prøve, da køen var altfor lang. Vi tittet imidlertid andre over skulderen, og kunne også her konstatere at spillet så ganske nydelig ut. Til det er det imidlertid verdt å nevne at Nintendo er kjent for en enklere grafisk stil, i motsetning til de mer fotorealistiske ambisjonene hos konkurrentene.
Da det er snakk om en håndholdt konsoll, er det naturligvis også viktig å forholde seg til vekten på enheten. Den kan vi dessverre ikke kommentere ennå, da maskinen var låst fast i en metallanordning som vi kjenner fra teststandene i butikkene. Heller ikke holderen som kobles til TV-en fikk vi lov å røre, da disse var låst inne i gjennomsiktige kasser av pleksiglass.
Hva vi imidlertid kan kommentere, er de små Joy-con-kontrollerne. De er ganske små, med små knapper, og et svært lite grep i innebygde thumb-sticks. Det burde man kanskje bli litt bekymret over. Er de bare laget til barnehender? Heldigvis lanserer Nintendo også en ganske alminnelig kontroller, som kan brukes sammen med maskinen når den er koblet til flatskjermen. Den er ikke så innovativ, men fungerer godt, og har til og med innebygget gyroskop, som heldigvis kan slås av.
Vi har naturligvis allerede reservert et testeksemplar, og vil gi dere en utfyllende test av Nintendo Switch når den slippes.
