Til å begynne med lurer vi på hvem som kom på den interessante utformingen. Fjernkontrollen har ikke spesielt mange knapper, så det hadde gått aldeles utmerket med tradisjonell design. I stedet bestemte noen at den skulle være utskyvbar som en mobil. Altså må man skyve den opp for å komme til sifferknappene. Vi kan ikke forstå hvorfor det skal være bedre. Dessuten er den så dårlig konstruert at man er redd for at den skal gå i stykker hver gang man gjør nettopp det. En normal sjuåring ville garantert ha ødelagt den innen tre minutter.

Programmering
Ifølge instruksjonsboken, som må være oversatt av en dyslektisk mindreårig, lykkes vi å forstå at man kan stille inn hvilket merke man har for tv, DVD og satellittknappene. Til slutt lykkes vi mot alle odds å stille inn tv-en og DVD-spilleren, men kabelboksen vegret med å reagere på de tilgjengelige kodene. Nå kan man riktignok forsøke 200 koder manuelt og håpe at det fungerer, men der gikk grensen for vår tålmodighet.

Brukervennlighet
Ettersom fjernkontrollen på grunn av den utskyvbare designen blir så liten, er det stort sett umulig å holde den i et tilnærmet bekvemt grep. Men det spiller ikke så stor rolle ettersom det er umulig å finne de grunne, men likevel svampaktige knappene med fingeren. Man aner ikke om man har lykkes å treffe en knapp eller tre. Iblant treffer man riktig kommando, og av og til lyser diodelampen konstant – noe som innebærer at knappen har satt seg fast.

Konklusjon
Alt fra den dårlige konstruksjonskvaliteten og den feiltenkte designen til den begrensede funksjonen og den dårlige brukervennligheten får oss til å elske denne lille padda. Det spiller ingen rolle om man legger ned en time på å stille den inn, for før man engang kan forsøke seg på å bruke den, kommer den til å gå i stykker. Denne skal jeg gi bort i gave til noen jeg ikke liker! For dette må jo være en spøk, eller?