Sony har, ved siden av Panasonic, en tradisjon for å levere den mest korrekte fargegjengivelsen rett ut av esken, og eliminerer så å si behovet for kalibrering. Jeg kan røpe først som sist, at dette også gjelder den enorme 85-tommeren jeg har fått inn til test, nemlig Sony 85XH9505. Den største modellen i den beste 2020 LCD-serien. Med ekte, direkte LED-baklys, som gir det beste utgangspunktet for å kunne gjenskape noe av det beste svartnivået og det mest naturtro bildet som LCD-teknologien har å by på.

Ulempen med Sony har tidligere vært at de har ligget i bakleksa i forhold til Samsung og LG, når det kommer til brukervennlighet og smart-TV-funksjoner. Men i det siste har operativsystemet Android TV blitt stadig bedre, noe jeg la merke til med den glimrende Philips OLED984. Androids smart-TV-system har dessuten endelig fått skikkelig støtte for norske TV-strømmetjenester.

Hey, Google!

Med Google-assistenten direkte innebygd i TV-en kan man snakke til Sony XH95 i påslått modus. Bare si: “Hey, Google!” eller “Okay, Google!” og prøv deg frem med ulike kommandoer. Skjønt, fjernkontrollen er langt mer hendig i de fleste tilfeller, men stemmen kan være kjekk å ha hvis du for eksempel vi ha opp bildet fra din smarte ringeklokke eller overvåkningskamera, når det skjer ting utenfor. Eller du ønsker å be Google om å sette en nedtelling for når popkornet er ferdig …

TV-en støtter også Amazon Alexa og Apple Homekit, og kan dermed inkluderes som en del av mange smarte hjem.

Quantum Dot

Hvis du trodde Samsungs og TCLs QLED-teknologi er unik, så er dette bare er en av mange varianter på fargefilter med såkalt quantum dot-teknologi. Eller kvanteprikker. LG kaller sin teknologi nanoLED, mens Sony har Triluminous. Selvsagt måtte det være noe som er vanskelig å uttale.

Konseptet går ut på å bruke fargefilter av et halvledende materiale, med bittesmå hull – kvanteprikker. Materialet vil gjengi den fargen hvis bølgelengde nøyaktig tilsvarer dimensjonen på hullene. Rødt har størst hull, blått minst. Vi snakker nanostørrelse, eller rundt 1/10.000 av tykkelsen til et menneskehår. Snaut, med andre ord …

Fordelen med denne teknologien er at man unngår fargeblødning, da fargefilteret rett og slett ikke er i stand til å gjengi bølgelengder (fargenyanser) imellom primærfargene. Resultatet er mye renere farger, enn med et vanlig pigmentfilter.

En hyggelig bieffekt er at fargene ikke degraderes over tid, da det ikke er fysisk mulig at bølgelengdene forskyves i løpet av TV-ens levetid.

Brukervennlighet og finesser

Når man snakker om brukervennlighet, er det verdt å merke seg at 85 tommer er stort. Veldig stort. Unektelig tøft, stilig – og særdeles underholdende – men også utfordrende å jobbe med. Når du først har fått kjørt XH95 hjem, MÅ dere være to personer til å sette den opp!

Føttene på Sony-TV-en skrus fast på baksiden med en skrutrekker. De spriker utover og krever en ganske bred benk. De kan ikke reverseres til å gå innover, da det er meningen at man skal kunne få plass til en lydplanke på innsiden. Som for eksempel HT-ZF9.

Ny fjernkontroll

Fjernkontrollen, som var ny i fjor, er lekker med børstet metallfront, og knappene gir en fin følelse. Og endelig: bakbelysning! Bare hold den opp for å bytte kanaler eller justere volumet når du ser på TV i mørket. Den er IR-basert, som krever at du peker den i retning av TV-en. Men den gir like fullt premium kvalitetsfølelse som passer til prisen.

XH95 bruker den nyeste Android-versjonen som sitt brukergrensesnitt. Som har blitt meget oversiktlig, og som nevnt med stemmekontroll nå innebygd i TV-en.

Startmenyen gir rask tilgang til de ulike appene samt snarveier til favorittkanalene dine, så vel som anbefalinger basert på dine seervaner.

Sony har fornyet menyen for bildeinnstillinger, og du kan nå legge inn de innstillingene du ønsker å justere i en hurtigmeny. For raskest mulig tilgang, om du er som meg og ønsker å gjøre små justeringer titt og ofte.

Kunstig intelligens

Som alle andre i år bruker Sony kunstig intelligens og deep learning til å skalere opp lavoppløste bilder til 4K, og bevare detaljene mens man undertrykker artefaktene. Det funker, og bør brukes. Men til ekte 4K materiale foretrekker jeg minst mulig prosessering.

Netflix Calibrated Mode

Ved å velge Netflix Calibrated mode er du sikret optimal bildegjengivelse fra Netflix. Sony har kalibrert TV-en for å ligne sine referanse OLED-monitorer som brukes av studioene. Hvor prisene er opp mot 500.000 kroner for en 31-tommer …

Bruk ellers film-modus

Til andre innganger og apper gjorde jeg en rask sjekk med X-Rite i1 og fant at Film-modus med Custom 1 fargekalibrering ga helt korrekt hvitpunkt ut av esken.

Med Dolby Vision-innhold på Netflix brukte jeg Dolby Vision Dark med lyset av, og Dolby Vision Light i lyst rom. Dark er det samme bildet som er ment å gi på kino (bare bedre, du får ikke denne HDR-effekten på noen norske kinoer!), men det er så ytterst sjeldent man sitter i totalt mørke og ser film og TV, at Dolby Vision Light blir mest brukt. For å få frem detaljene i skyggeområdene.

Man kan også sette TV-en til å automatisk stille seg etter omgivelsenes lysnivå, men hvor praktisk det enn er, foretrekker jeg selv å gjøre dette på egenhånd.

Bildekvalitet

Det er mye mer man kunne snakket om, for eksempel at skjermen har lite refleksjoner fra rommet. Men ingenting blir viktigere enn bildekvaliteten. Som er rett og slett eksemplarisk. Og når du maler et sånt bilde utover en 85 tommers skjerm, så har du nesten ikke lyst til å ta øynene fra TV-en igjen. Det er så fengslende, at jeg sitter og måper med åpen munn de første minuttene. Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde veggplass til denne hjemme!

Under testingen hadde jeg Sony-TV-en ved siden av Samsung 82″ Q70R og LG 77″ C9, begge 2019-modeller. Selve fargegjengivelsen til Sony var meget lik den til LG. Fordi de begge er korrekt.

Det betyr naturtro og flotte farger på film, hvor ansikter får dype men riktige hudfarger.

Ingen banding

Et problem mange TV-er har er såkalt fargebanding i sjatteringer. Det er enkelt å se for eksempel på bilder av himmelen i solnedgang. Der det skal graderes jevnt fra den gule solen mot gul til rødlig bakgrunn, som sakte men sikkert glir over til blått, er det mange TV-er som gjengir dette med for grove steg. Som gjør at himmelen nesten gjengis som lagene til en løk delt på midten.

Dette er noe alle har jobbet hardt med, ikke minst Sony. Sony fikser problemet ved å oppkonvertere 8-bit og 10-bit video til 14-bit, med det resultat at fargebanding er nært sagt ikke-eksisterende på HX95.

Om lokal dimming

Ved å bruke lokal dimming i de mørkeste scenene, ser man en hel masse detaljer i skyggeområdene som man ellers ikke ser på LCD-skjermer. I hvert fall ikke om man vil bevare det dype svartnivået. Her får man det beste fra begge verdener, og med lyset på i rommet er det vanskelig å se noen ulemper mot LGs 2019 OLED-TV ved siden av. Bortsett fra på innsynsvinkel, som har blitt ekstremt bra på Sony-en (mye bedre enn på Samsung Q70R), bare ikke helt på nivå med OLED, som er nært perfekt i dette henseendet.

Det er når vi skrur av lyset i rommet at man begynner å se hvor OLED drar ifra. Ikke i det hele tatt i samme grad som før, for svartnivået til Sony-TV-en er virkelig bra. Men i likhet med Samsungs QLED ser man at baklyset jobber litt opp og ned med innholdet i de mørkeste scenene. Og man ser også tilfeller av overdimming, hvor de små nyansene i det aller mørkeste gror igjen. For eksempel skyggene i kvister og bark på bakken i en mørk skog, bakbelyst av månen. På LG-en ser man de aller mørkeste detaljene intakt, mens noen av dem forsvinner i svart på Sony-en. Den er likevel markant bedre enn Samsung Q70 på dette. Triluminous står med andre ord ingenting tilbake for QLED.

Du kan skru av lokal dimming, men da mister du også de dype svartnivået. Jeg ville beholdt den på, det er ikke noe problem. Man skal bare vite at LCD fortsatt har noe å gå på i forhold til OLED.

Lysstyrke

Der hvor Sony knuser LG-TV-en, er på lysstyrke. Mens Samsung Q70 og LG C9 oppfattes omtrent like i lysstyrke, er Sonyen markant mer lyssterk. Det gir spesielt god uttelling i lysere scener, og HDR-effektene smeller skikkelig ut. Dette skaper en spesielt god dybdefølelse i bildet.

Bevegelser

Når det gjelder Sony og bevegelser, foretrekker jeg fortsatt å se filmer som de er spilt inn, uten at TV-en jevner ut bevegelsene. Men TV-sendinger med raske bevegelser – spesielt sport – er en drøm å se på med Motionflow aktivert. Spesielt fotball vil man aldri se uten igjen!

Siden i fjor har nivåene Smooth, Standard, Clear og True Cinema blitt slått sammen til Auto. Da vil TV-en analysere bildet og optimere det deretter. Du kan også velge Custom, og da gjøre manuelle innstillinger.

Artefaktene er mindre enn før, og kan ikke lenger hevdes å være på irriterende nivåer. Unntakene er for eksempel når en syklist eller løper passerer et gjerde eller annet kantete mønster, hvor det kan oppstå rare artefakter – for eksempel med en slags glorie rundt personen. Men det er i mindre grad enn tidligere. Jeg har ingen problemer med Motionflow som det fremstår nå.

Lydkvalitet

Til slutt et ord om lyden i XH95. Her når ikke Sony opp til Samsungs eller LGs beste TV-er. For ikke å snakke om Philips-TV-ene med lyd fra B&W.

Sony har faktisk forsøkt seg på noe kult her, med noe de kaller Acoustic Multi-Audio. Man har hentet inspirasjon fra OLED-TV-ene hvor magnetiske aktivatorer på baksiden forvandler hele panelet til høyttaler. Og at lyden dermed kommer fra hele flaten, delt opp i venstre, høyre og senter. I de tykke LCD-TV-ene må man løse det på en annen måte med vanlige høyttalerelementer. I tilfellet XH95 har man plassert to diskantelementer høyt oppe, som hever lyden opp i forhold til hva som er mulig med elementene på undersiden alene. Og dette funker fint; lyden kommer fra hele bildet, og dialogene kommer mer fra der ansiktene faktisk er plassert på skjermen.

Det er lydkvaliteten jeg ikke liker. Den er klar på tale, men er tynn og engasjerer ikke på film. Det låter nokså metallisk til tider, så her er det bare å kjøpe seg en lydplanke eller – aller helst – et anlegg, først som sist.

Det hører da heller ingen steder hjemme, at man skal ha et 85 tommer stort bilde og sitte og høre på den innebygde lyden i TV-en. Det blir som å bruke en projektor med innebygd høyttaler. Fysjom, fysjom!

Sony XH95: Konklusjon

Sony KD-85XH9505 er et prakteksemplar på hva LCD-teknologien kan levere på sitt beste. Hvis vi setter til side hvor dødsfett det er med et 85 tommers stort TV-bilde, er dette antakelig den beste bildekvaliteten vi har sett fra 4K LCD så langt. Med både dypt svartnivå, en bråte med detaljer, ytterst få artefakter, og HDR-effekter med skikkelig trøkk i! Legg til en tilnærmet perfekt fargegjengivelse, og det er alle grunner til å ha denne TV-en høyt oppe på listen.

Smart TV-funksjonaliteten har blitt meget god, og brukervennligheten likeså. Bildeinnstillingene er lettere tilgjengelig enn noensinne, i en egen hurtigmeny.

Det er to ting du må ha i tillegg til denne TV-en: du trenger plass, og du trenger et lydanlegg.