Her får man en ekte bredformatskjerm i 16:9-format på 3 tommer. IXUS-kameraet har færrest knapper av alle i testen, men så bruker man skjermen som betjeningsflate. Man navigerer i enkelte innstillingsvalg, som valg av motivprogram, blitskontroll og å sette fokuspunkt i motivet med pekefingeren på skjermen.

Pekeskjermens funksjonalitet er ikke like omfattende som på en iPhone. Man må fremdeles gjøre innstillinger i menyer og endre primære innstillinger som lysfølsomhet, bildestørrelse, serieopptak eller selvutløser ved å trykke på knapper og vri på innstillingshjulet på baksiden. Men man får HD-video i 720-kvalitet med HDMI-utgang, og fullautomatikk som gjør det enklere å ta fine bilder. Canon har likevel funnet plass til eksponeringskompensasjon, og for de som ønsker det, manuelt valg av lysfølsomhet, hvitbalanse og lysmålemetode.

Betjening
Kameraet er ikke fullt så betjeningsvennlig som man skulle tro, pekeskjermen tatt i betraktning. Altfor ofte må man bruke taster for å gjøre innstillingsvalg som godt kunne ligget på skjermen. For når man fotograferer gjøres det i 3:2-format som etterlater store, sorte felter på begge sider av den aktive delen på skjermen. Der er det plass til flere berøringsikoner som kunne gjort kameraet enda mer attraktivt. Bortsett fra det er IXUS 200 IS oversiktlig og greit. Skjermkvaliteten er utvilsomt god, menyspråket er norsk/svensk/dansk, og kameraet er kjapt i bruk, med hjelpelys for autofokusen i dårlig lys.

Bildekvalitet
Heller ikke Canon-kameraets optikk er blottet for linjefortegning, som veksler mellom kraftig tønneformet fortegning på vidvinkel, til puteformet fortegning på lengre brennvidder. Skarpheten er jevnt over mer enn godkjent, med en tendens til fargebrytning som kan oppstå på noen bilder, og har ikke helt samme oppløsning og skarphet som Sony-kameraets objektiv.

Fargegjengivelsen er i toppklasse, men rødt er overmettet på mange av bildene, og hudtoner – på bilder utendørs som innendørs – får litt av det røde fargestikket noen elsker og andre hater. Bildestøy er ikke noe tema før ved 1600 ISO, da kan man se kornstøy blandet med fargestøy på A4-utskrifter, men neppe på postkortutskrifter i 10 x 15 cm. Videokvaliteten er slett ikke verst, men videoene i 720-kvalitet ble veldig hakkete til å være 30 fps.