FujiFilm har hentet EXR-bildebrikken fra toppmodellen i kompaktserien, og gitt kameraet 10 x zoom med vidvinkel og flere unike egenskaper. Alt pakket inn i et bunnsolid metallhus. Den spesielle bildebrikken kan overlates til seg selv. Eller man kan selv bestemme om kameraet skal prioritere høy oppløsning, lavest mulig bildestøy på høy lysfølsomhet eller maksimal bildedynamikk. På denne måten kan man velge den innstillingen som passer motivet best.

Kameraet har også noe som kalles Pro Focus og Pro Low Light, hvor kameraet fyrer av to eller tre bilder i rask rekkefølge, så setter bildeprosessoren bildene sammen hvor det ene bildet er skarpt og de andre uskarpe. Rett og slett for å skape effekten av liten skarphetsdybde. Ulempen er at både motivet og kameraet må stå helt stille for at motivet skal bli skarpt nok.

Betjening
FujiFilm F70EXR har norskspråklige menyer og et oversiktlig funksjonshjul på baksiden, hvor man også kan velge manuell innstilling av lukkertid og blender, men blenderåpningen kan kun stilles i ett av to trinn. Man får ikke HD-video her, kun vanlig VGA-video, men man kan velge ett av 15 motivprogrammer manuelt. Kameraet er kjapt nok for de fleste, men som de andre kameraene i testen har heller ikke F70EXR Sony-kameraets lynkjappe serieopptak.

Bildekvalitet
Hvis man velger høy lysfølsomhet eller maksimal bildedynamikk i EXR-modus, reduseres oppløsningen fra 10 til 5 megapiklser. Fordi den spesielle bildebrikken slår sammen to og to sensorer til én, for å øke det dynamiske omfanget, halveres også oppløsningen. Noe som er uten vesentlig betydning med mindre man trenger større utskrifter enn A4. Kameraets zoomobjektiv har noe linjefortegning, men den er langt fra kritisk. Litt verre er det at bildene kan få fargebrytning i enkelte deler av motivet. Typisk der lyse linjer møter mørke bakgrunner. Og spesielt i motlys.

Fargegjengivelsen har, som vi har sett før på Fuji-kameraer med EXR-bildebrikke, en kjølig fargetemperatur, som gir en flott blå himmel, men som fremhever fargebrytning. Innendørs er hvitbalansen god og gjengir hudtoner med fin tonalitet uten sjenerende fargestikk. Sjenerende bildestøy legger man ikke merke til før ved 1600 ISO lysfølsomhet. Men fra 3200 reduseres oppløsningen samtidig som bildestøy blir mer fremtredende.