I fjorårets test fokuserte vi mest på internettradio – da det føltes som det mest interessante. Men med nye standarder som gjør nettverksmusikk enkelt, vil vi også gjøre plass til disse bordradioene. Dette er ganske enkelt apparater som kan spille musikk enten den gjemmer seg hos radiostasjoner på andre siden av jorden, eller på harddiskene i hjemmets datamaskiner.

De aller fleste radiostasjoner legger i dag sendingene sine ut på nettet i sanntid. Man kan enten koble seg opp med datamaskinen og lytte, eller skaffe seg en internettradio. Disse kobler seg opp via det trådløse nettverket og ut på Internett. Et sentralt register holder rede på alle stasjoner og sender dem over til apparatet slik at man kan bla mellom dem via region eller musikksjanger. Mange stasjoner legger også ut podcaster – noe som kort fortalt er et arkiv over de mest populære programmene deres slik at man kan høre på dem i ettertid.

Medieserver
Foruten å spille radiostasjoner, kan de fleste apparatene også spille av musikk fra enheter i nettverket. Mange greier å spille direkte av fra datamaskiner som deler mapper i nettverket. De fleste kan også spille direkte fra medieservere som benytter uPnP (Universal Plug-and-Play) eller DLNA (Digital Living Networking Alliance). Serveren kan enten være programvare i datamaskinen, som Windows Media Player 11, eller et apparat som en nettverksharddisk med innebygd støtte for å dele ut medier i nettverket.

DAB og DAB+
Etter at det analoge tv-nettet ble stengt og man gikk over til digitale sendinger, er det bare et tidsspørsmål før det samme skjer med radio. Da snakker vi ikke om internettradio, men etersendinger i DAB-formatet som noen av apparatene i testen støtter. I Norge er DAB etablert, og det har blitt solgt hundretusentalls apparater siden 2004 da salget eksploderte i julehandelen. I Sverige sendes DAB først og fremst i storbyene, men det forsøket har vært nær nedleggelse. Nå satser imidlertid Sveriges Radio på DAB+, som gir mange fordeler sammenlignet med DAB. Gjennom å erstatte MP2-kodingen med AAC+ får man bedre kvalitet med høyere bitrate og kan klemme inn flere kanaler i et frekvensområde. Feilkorrigering gir bedre lyd og det går raskere å bytte kanal. Vi hørte på testsendingene i Stockholm og kan samtykke i at det høres meget bra ut. Det er imidlertid uklart når dette innføres for alvor, og i Norge finnes det foreløpig ingen planer om DAB+.