Philips’ spiller har et litt merkelig lofformet format da den er både lengre og bredere enn de andre apparatene i testen. Den føles solid og ser tiltalende ut med typisk Philips-design. På baksiden finnes kontakt for nettverkskabel, høretelefon og RCA for eksterne kilder. Hyggelig nok finner vi også en digital lydutgang slik at man kan koble den til forsterkeren. Foruten internettradio kan man spille av musikk fra universale plug-and-play-enheter som musikkservere og Windows Media Player. Takk og lov har Philips gått bort fra sin egen musikkprogramvare og kjører nå med standarder.

Brukervennlighet
På apparatet sitter det bare volumknapper og en strømbryter, og dermed henvises man til fjernkontrollen. Forhåpentligvis finner man den når man skal bruke den. Knappene på denne er ganske gode og sitter logisk gruppert. Det finnes bare så altfor mange av dem. Den store skjermen gjør det enkelt å navigere i de tydelige og logiske menyene. Å finne radiostasjoner og koble seg til nettverket for å spille musikk, gikk helt smertefritt.

Lydkvaliteten
Som vanlig har vi litt vanskelig for alle lydbehandlingsteknikker som Philips hardnakket holder på. Hva er poenget når de fleste gjør lyden verre enn når de er avslått? Har man likevel slått dem på, låter Streamium faktisk veldig bra. Muligens avhenger dette av at de gjemte diskantene faktisk gir den fire høyttalerelementer. Det er kanskje ikke en nøytral lyd, men den er fyldig og håndterer både bass og diskant på en meget god måte. Vi lot faktisk radioen stå på etter avsluttet test – og det sier litt om lydkvaliteten.

Konklusjon
Vi liker formatet på Streamium. Dette gjør den enkel å plassere uten at den føles prangende. Dessuten har de lykkes i å klemme inn stereohøyttalere som faktisk låter meget bra. Den store skjermen og den praktiske fjernkontrollen gjør det lett å bla blant internettradiostasjoner og musikkfiler i nettverket. Helt klart en av våre favorittapparater i testen. Dersom den bare hadde kostet litt mindre, hadde den vært en kandidat for en utmerkelse.