Overlegen komfort og sjukt fet bass vil tiltale mange, men holder ikke helt inn for de stilige Sony-hodetelefonene. Når Sony kaller hodetelefonene for XB som betyr ekstra bass, så ville de fleste blitt skuffet om de ikke sparket skikkelig ifra i de laveste oktavene. Noe det til gjør til gangs. Alle som elsker hiphop, rapp, disko, metall, rock, ja kort sagt all musikk som ofte gjør seg med litt ekstra trøkk i bassen, vil bli overlykkelige med disse hodetelefonene.

Sonyene har 50 mm store membraner som dekker mesteparten av øret, og de skuffer ut fet og potent bass i mengder. Dessverre farger det også lydbildet, og klassisk musikk er fullstendig håpløst med disse hodetelefonene. Mellomtonen farges av bassen, og selv om diskantgjengivelsen både er distinkt og tydelig, åpner aldri lydbildet seg skikkelig opp. Men massive elgitarer og trommer lyder sjelden så kraftfullt som på XB700, og for de som blåser i klassisk musikk (og en del andre sjangere) og legger mest vekt på at skallen brister under vekten av all bassen, må XB700 være perfekte til prisen.

Komforten er helt overlegen. De store, myke putene dekker godt rundt selv store ører og fordeler trykket nesten perfekt på hodet. Samtidig er det fullt mulig å drive dem med en iPod, og det med meget godt resultat. Og da kan man alltids bruke equalizeren på iPoden til å dempe bassen, skulle det bli for mye av det gode.

Sony MDR-XB700 anbefales med forbehold. Til kritisk lytting er de ubrukelige, til det er klangbildet for farget og for bassdominert. Men for andre igjen er dette den perfekte hodetelefonen, og da må vi medgi at man får mye for pengene. Solid kvalitet, fet lyd og fantastisk bærekomfort er XB700 i et nøtteskall.