Disse høyttalerne fra amerikanske MTX tilhører produsentens ”pro-sumer”-linje og befinner seg dermed i gråsonen mellom proff- og konsumentmarkedet. Høyttalerne er tiltenkt mobile dj-er, musikere og ”loud music fans”.

Modellen, som har stoffbekledd kabinett og en tøff metallgrill, besitter hele to 12-tommere i tillegg til et stort diskanthorn. At dette er en toveiskonstruksjon betyr at bassene også har som oppgave å gjengi mellomtoneområdet.

Kabinettene er konstruert med bærehåndtak på sidene, og som ekte proffhøyttalere kan de stables i høyden.

Lydkvaliteten
Rytmene fra Lady GaGas ”Telephone” slår hardt, og MTX-høyttalerne kan spille perverst høyt i forhold til sin kompakte størrelse. For at basselementene skal spille mellomtone, og høyttalerne ikke skal bli for tungdrevne, ruller de av ved 40 Hz, og er dermed ingen dypbasseksperter. De ruller av tidlig, slik at de dypeste basstonene på Jill Scotts ”Gettin’ in the Way” knapt høres i det hele tatt.

Hvilket ikke er annet enn forventet. MTX-høyttalerne er slett ikke alene om dette, men det som skiller dem fra røkla er den overraskende skarpe diskantgjengivelsen. Spesielt kvinnevokaler som Lady Gaga og Jill Scott skjærer sånn i ørene at jeg bare i små doser takler å høre på musikk høyt. For å dobbeltsjekke at det ikke er forsterkeren (NAD C375BEE) som er underdimensjonert, skiftes den til fordel for 200-watteren Hegel H200. Samme resultat. Bassen slår hardere, og det merkes at lydnivået kan dras opp enda mer uten at lydbildet flater ut. Men det er uholdbart skjærende i diskanten.Videre er det knapt noe mellomtone å snakke om, så det er vrient å skille tonene fra hverandre. Det er liksom bare rytmebanking kombinert med skriking.

Konklusjon
MTX TP2400 tåler juling og kan spille høyt. Det anbefaler vi derimot ikke, da faren for hørselsskader er formidabel.
Visst byr høyttalerne på hardtslående rytmer, men disse blir ødelagt av en diskantgjengivelse så skrikende at ørene nesten blør.
Disse høyttalerne kan i beste fall anbefales til omreisende dj-er som hovedsakelig spiller musikk i utendørs omgivelser, hvor den skarpe diskanten ikke forsterkes av et rom med harde vegger. Campingen på sommerens musikkfestivaler er et mulig alternativ.