Omtrent det eneste som skiller HK 990 fra en surroundreceiver, er fravær av radio og at den bare har to kanaler. Den har nemlig innebygget digitallydomformere (DAC-er) med to koaksiale og to optiske digitalinnganger. I tillegg har den automatisk romkorreksjon, som skal gi høyttalerne noenlunde lik respons uansett hva slags rom de står i, takket være en medfølgende målemikrofon.

Forsterkeren er oppgitt til å levere 150 watt per kanal, hvilket i H/K-verdenen er mye. De er nemlig kjent for moderate effektmålinger, og når man ser at strømkapasiteten er på hele 100 ampere, er det ingen tvil om at dette må være skikkelig kraftige saker.

Foruten vanlige ubalanserte RCA-innganger på baksiden, er HK 990 utstyrt med en balansert XLR-inngang som skal senke støygulvet og øke dynamikken.

Lydkvaliteten
Romkorreksjonen har definitivt noe for seg om man korrigerer for bass og mellomtone. Stereoperspektivet strammes godt sammen, sangstemmene kommer bedre frem fra musikken, og bassanslagene blir mer direkte og kontante. Men ikke korriger diskantområdet, her gjør systemet nemlig ingen god jobb. Det blir rett og slett spisst og ekkelt å høre på. HK 990 er virkelig et kraftmonster. Den går rett og slett ikke tom for pust, man kan nærmest spille så høyt man vil uten at det låter skarpt og plagsomt. Er du et festmenneske, trår du ikke feil!

Rent kvalitativt er det i bassområdet forsterkeren imponerer mest. Bassgitaren låter stor og fyldig, og basstemmer ruver deilig i bunnen. Det er også en god tonal helhet i lydbildet, som gjør at instrumentene separeres godt fra hverandre lydmessig.

Vi skulle ønske oss et litt bredere stereoperspektiv, for celloen på Heather Novas ”I Miss My Sky” fra albumet ”Redbird” står ikke langt nok til venstre, og lydbildet har ikke helt det luftige preget vi ønsker. Det sagt, celloen låter stort, fyldig og deilig, og mangler bare litt krisphet for å sette prikken over i-en. Et flygel har god klangbunn i basstangentene, og det er god snert i mellomtonetangentene. Det mangler litt åpenhet i de lyseste anslagene, pluss at vi føler at lydbildet er noe endimensjonalt. Det blir litt bedre med balanserte XLR-kabler om CD-spilleren har slike utganger, men vi føler fremdeles ikke helt at alle lagene i lydbildet kommer godt nok frem.Dette er først og fremst forsterkeren for den som ønsker muskelkraft i stereoanlegget til musikk, men også til film. Hvem sa at film ikke kan være underholdende også i stereo?