Produkter med overdreven design og lav pris gjør oss alltid mistenksomme om at her har de ikke brydd seg så mye om innsiden. Slik var det også med Skullcandys hodetelefoner, som har en uvanlig svak bøyle. Kabelen er av den rotete typen som slår knute på seg, selv når man legger den ned. Ironisk nok kan man bytte kåpene på siden, selv om det virker som det mest solide i hele konstruksjonen. Det hadde vært bedre om man hadde kunnet byttet ut resten av hodetelefonen.

Konklusjon
Hva det er som gjør disse til sportshodetelefoner, er litt uklart, med unntak av at de er så billige at det ikke gjør noe om man tråkker på dem. De sitter ikke bedre enn en ordinær hodetelefon, de er ikke ekstra solide og de tåler ikke fukt. På toppen av alt er lyden en ren prøvelse med feilaktig gjengivelse. Bassen er svak, diskanten er skingrende og mellomregisteret grøtete og uengasjerende. Men for all del, ungene kan henge dem på ryggsekken og late som om de er graffitiartister.