Fra første øyekast på den oppreiste skorsteinen er det tydelig at Ooni Karu 12G er noe spesielt. I tillegg til å kunne varmes opp med kull eller gass, er den nemlig også beregnet til gammeldags vedfyring. Noe som både skrur pizzasmaken og stemningen helt på topp! Faktisk er både lyden og duften av knitrende ved nok til at man får lyst til å tenne opp hele sommeren.
Men Karu 12G er ikke bare for pizzanerder eller estetikere. Den er nemlig utrolig lett å få det meste ut av, og det trenger ikke være vanskeligere å bruke ved, enn elektrisitet eller gass.
Oser av kvalitet
Karu 12G kan alt. Gassadapteren må riktig nok kjøpes separat, men så har man også en ovn som tar alle typer varmekilder, unntatt el. Og i en veldesignet og plassoptimert størrelse. Byggekvaliteten er på topp, noe som etter hvert forventes av Ooni, som har mer enn 10 års erfaring med å bygge pizzaovner. Det var samme opplevelse da vi sist testet en ovn fra den skotske produsenten.
Konstruksjonen består av et pulverlakkert stålskall med en glassport samt sammenleggbare føtter i bunnen. Tre eller kull plasseres bakerst i den avlange ovnen som nås via en port på toppen. Det er ikke plass til et stort bål i ovnen, så skal man ha en brølende flamme og 500 °C , må man sørge for å fylle på brensel ofte.
Ovnen har plass til en 12” stor pizza, og er lillebror til den større Karu 16, som har nesten identiske funksjoner. Ovnen har et innebygd termometer på siden, som kan brukes til å holde øye med oppvarmningen. Det anbefales imidlertid fortsatt å bruke et infrarødt termometer til å ta selve steinens overflatetemperatur.
Ikke intimiderende å bruke
Matlaging blir ikke mer analogt enn i Ooni Karu 12G. Tenn et bål i den installerte metallkurven bakerst i ovnen, og vent på at bålet varmer pizzasteinen opp. Ferdig. Du kan justere på skorsteinen, og slippe mer eller mindre luft gjennom, men ellers avhenger temperaturen av hvilken tresort du bruker, hvor mye du bruker, og hvor ofte du tilfører ny ved til bålet.
Ovnen har plass til små pinner på under 15 cm, så de brenner raskt ut, men tenner også raskt opp igjen. I testen tok det ca. 27 minutter fra opptenning til ovnen kom opp i 430 °C . Man bør ikke være redd for at bålet brenner ut. Selv få glør får raskt tak i de små pinnene, men skal man helt opp til 500 °C, krever det mer trening med å bygge det mest effektive bålet.
Frykten med en vedfyrt ovn er at temperaturen stikker helt av, så det er veldig betryggende at den naturlig holder seg stabil omkring 420–460 °C , hvis man forer den blussende flammen løpende. Man trenger derfor ikke å være redd for Ooni Karu 12G. Den er ikke mer intimiderende enn andre pizzaovner. Bruker man den ofte, er gassadapteren veien til raskere oppvarming og stabilitet, men den er på ingen måte en nødvendighet.
Sublim pizzakvalitet
Ved temperaturer på omkring de 450 °C er pizzaen fra Ooni Karu 12G uovertruffen. Veden gir en mild røket smak til deigen, og bålet bakerst svir ikke ingrediensene på toppen. Skorpen puffer opp som den skal, og pizzaene oppnår den perfekte karamelliserte og likevel friske smaken som man kjenner og elsker fra de gode pizzeriaene.
Man bør alltid rotere pizzaen et par ganger så den steker likt på hver side. Det er også et godt tidspunkt å sjekke hvor langt den har kommet. Etter ca. 2–3 minutter er pizzaen sprø og fylt med de ettertraktede sorte ”leopardflekkene” man gjerne ser under bunnen. Det er naturligvis vanskeligere å holde en spesifikk temperatur med ved enn med gass eller el, men Karu 12G er overraskende stabil omkring 420–450 °C , og steinen holder godt på varmen. Skal man høyere opp, må man kjempe litt mer for det.
Konklusjon
Alt i alt leverte Ooni Karu 12G den beste pizzaen av alle de tre ovnene. Den var bare marginalt vanskeligere enn de to andre, og uendelig mer sjarmerende enn noen annen pizzaovn jeg har testet.
Av alle de tre ovnene var Karu 12G den som var lettest å få pizzaen inn og ut av. Om det skyldes kvaliteten på pizzasteinen eller at jeg bare var heldig med deigen, kan ikke sies med sikkerhet.
Karu 12G ble testet ved samme temperaturer som Chef Matteo, men leverte langt mer ensartede bunner og mer medgjørlig toppvarme som tilberedte ingrediensene på toppen, uten å svi dem. Byggekvaliteten virker også langt høyere.
Ninja Woodfire er vanskelig å hamle opp med når det gjelder temperaturkontroll, men den blir heller ikke like varm. Forskjellen mellom 370 og 450 °C er bestemt bemerkelsesverdig. Den høyere varmen smaker bare enda mer som ”ekte” pizza.
Hvis man lager pizza utendørs for hyggens skyld, er det vanskelig å hamle opp med den opplevelsen som Ooni Karu 12G leverer. Mer sjarmerende kan det rett og slett ikke bli å lage mat utendørs.