Podspeakers The Drop

En liten dråpe er nok

De dråpeformete plasthøyttalerne fra Podspeakers virker lite tillitsvekkende når man løfter på dem. Men plugg dem til forsterkeren, og bli overrasket.

Podspeakers The Drop 1

Konstruktøren hos danske P odspeakers har tidligere jobbet for Bowers & Wilkins, og det synes. Utseendemessig har samtlige små høyttalermodeller hentet inspirasjon fra klassikeren Nautilus fra B&W, inkludert flettet kevlar som membranmateriale til mellomtonen. Dette har den egenskapen at for hver forvrengning som oppstår i membranen, skapes en motforvrengning, slik at begge disse kanselleres mot hverandre. Resultatet er renere lyd.

The Drop, som er tilgjengelig i hvitt, svart, sølv, blått, gult og rødt, har et meget spesielt dråpeformet utseende. Formen er også funksjonell, uten parallelle flater innvendig. Dette reduserer kabinettresonans til et minimum – selv med plastkabinetter som her.

Lydkvaliteten
Med enkel triojazz à la Diana Krall, Nat King Cole eller Bill Evans, låter det langt bedre enn vi forventet av disse små, rare krabatene. Det er fengende og engasjerende, uten ulyder å høre noen steder. Tvert imot er dynamikken bra, og sangstemmer kommer spesielt godt frem. Piano klinger meget klart og tydelig ut, så også overtonene i kontrabassen. Det er ikke et spesielt stort lydbilde vi hører, og bassen har lite kropp. Men nettopp fordi høyttalerne ikke prøver å levere mer enn de er i stand til, er lydbildet usedvanlig velbalansert og klangnøytralt. Sammenliknet med de dyre referansehøyttalerne Yamaha Soavo-2, er klangbalansen ikke så ulik, bortsett fra at Yamaha har vesentlig mer av alt.

Når Mozart går i skuffen, lar vi oss overraske over klarheten i det hele. Det spiller rent og fint, og når kontrabassene setter inn, er det faktisk ganske bra dynamikk i disse også, til tross for et litt tynt bassområde.

Sammenliknet med referansehøyttalerne er lydbildet selvsagt trangere og spissere. Overtonestrukturen er ikke på plass i samme monn, så fiolinene blir litt grovere i målet. Noen vil si at felene låter litt spisst. Men i virkeligheten låter ikke fioliner på langt nær så fint og forsiktig som en del høyttalere skal ha det til, så vi vil heller ha de litt grove med god dynamikk, enn altfor tilbakelent.

Problemet melder seg med pop og rock. Den manglende bassen gjør dette til særdeles kjedelige greier. Her er det helt nødvendig med en god subwoofer, som tåler en høy delefrekvens.

Les videre
Exit mobile version