Lydplanken fra Philips er blant de mest komplette i sin prisklasse, med innebygd 3D Blu-ray, iPod-dokking, nettverksfunksjonalitet med internettradio og fjernstyring fra mobile enheter. Trådløs subwoofer er også på plass, som gjør det lett å plassere subwooferen som det passer deg.

Trådløs nettverkstilkobling betyr strømming av musikk og video fra nettverksharddisk, og Smart TV-menyen gir tilgang til videotjenesten YouTube og Picasa bildetjeneste, blant annet. Men ingen abonnementstjenester som Spotify eller Netflix.

Lydplanken har noe viftestøy, men ikke noe mer enn de fleste rimelige lydanlegg med Blu-ray. Ellers er bildekvaliteten like knivskarp som hos andre Blu-ray-spillere, og jeg liker at en film gjenopptas fra sist sett posisjon, selv etter disken har vært ute av spilleren i mellomtiden.

Lydkvaliten
Med surroundmodus aktivert gir Philips-planken på film et lydbilde som er fysisk bredere enn planken, og selv om det er langt fra ekte surroundlyd vi får, så er lydlandskapet stort og åpent.

Diskantområdet er mer distinkt enn hos JBL, som gjør at overtonene klirrende stål, fra dialoger og hva det måtte være, kommer tydeligere frem og skinner mer i toppen. Lydbildet er vesentlig bredere enn med JBL.

Subwooferen gir en saftig bass og et bra fundament. Men den er ikke like kontrollert som JBL sin, og flater ut tidligere når eksplosjonene smeller på skjermen.

Det største ankepunktet med lyden fra Philips er den tynne mellomtonen. Dialoger får ikke den energien de bør i mellomregisteret, og spesielt kvinnestemmer blir tynnere enn de skal. Dypere mannerøster låter litt skjevt, med mye energi i bassområdet og mye i overtonene, men lite trøkk i midten. Dette gjør også at basstonene fra subwooferen ikke er så bra integrert med resten av lydbildet som vi ønsker.

Musikk i stereo funker sånn passe, om man skrur av surroundeffekten. Men her er mellomtoneområdet kanskje enda viktigere, slik at lydopplevelsene blir noe mangelfulle.

Også i denne testen: