Har man vokst fra et kompaktkameras begrensninger, men vegrer seg for å kjøpe speilrefleks på grunn av størrelsen og vekten, er Olympus’ PEN-serie og Panasonics G-modeller attraktive alternativer. Sammen med Ricoh GXR og Samsungs NX-kameraer, er de speilløse kameraene mindre og lettere alternativer til speilreflekser. Hybridkameraer kaller vi dem, fordi de kombinerer egenskapene til speilreflekskameraer som har utskiftbar optikk, med kompaktkameraenes åpenbare fordel: størrelsen.

Olympus PEN E-PL1 kombinerer funksjonene og bildekvaliteten til speilreflekskameraet, med utskiftbar optikk i et kompakt og lett hus. Kameraet, som bare koster 5300 kroner med den medfølgende 14–42 mm-zoomen, hører til Micro Four Thirds-formatet som er skapt av Olympus og Panasonic.

Sammenlignet med et spelreflekskamera, er den mest vesentlige og synlige forskjellen fraværet av optisk søker i speilhuset, som er så karakteristisk for speilreflekser. I stedet bruker man bare skjermen som søker, slik man gjør på en kompakt, men E-PL1 kan brukes med en separat elektronisk søker som finnes som ekstrautstyr. Med 12 megapiksler bildebrikke, et stort utvalg funksjoner og videoopptak i HD-kvalitet, skal kameraet passe til det brede lag av folket.

Brukervennlighet
Olympus-kameraet er på størrelse med et kompaktkamera som Canon Powershot G11, G10 og Nikon Coolpix P6000. Den medfølgende 14–42 mm-zoomen kan trekkes sammen og låses, slik at den ikke stikker ut mer enn fem cm, med objektivdekselet på. Setter man et E-PL1 ved siden av et Canon EOS 500D med 18–55 mm-zoom, ser man hvor kompakt PEN-kameraet faktisk er. Og Canon-kameraet er ikke særlig stort til speilrefleks å være. Et lite håndgrep gir et godt grep om det kompakte kameraet, og da faller knappene naturlig i hånden for de fleste.

Kameraet er basert på Olympus’ mer påkostede PEN-modeller som P2 og P1, men i et litt enklere og rimeligere hus med mer plast enn metall. Hvor også objektivet har fått plast- i stedet for metallfatning for å spare kostnader. Mens noen av knappene som innstillingsrattene er borte, har E-PL1 fått innebygget blits med trådløs styring av slaveblitser. Og en kontakt under blitsskoen som passer til den elektroniske VF-2 LCD-søkeren som leveres med P2. Den mekaniske bildestabilisatoren er beholdt, men her begrenset til tre mot fire eksponeringstrinn sammenlignet med P1 og P2.

Olympus E-PL1 har tatt et steg frem på brukervennlighet, myntet på de uten altfor mye erfaring. Man kan nemlig bruke en litt mindre kompleks innstillingsmeny som er mer oversiktlig enn om man aktiverer alle de avanserte funksjonene og innstillingene. Og kameraet har fått et ekstra kunstfilter kalt lett sepia som man kan aktivere fra ART-innstilingen på funksjonshjulet, og filtrene virker både på stillbilder og video. Da får man en svak bruntone på sort-hvitt-bilder. Videoopptak kan startes direkte uansett hva innstillingene måtte være i utgangspunktet, med en rødmerket start/stopp-knapp på høyre bakside.

iAuto-innstillingen er et smart sted å begynne for de med begrenset erfaring. Da styrer kameraet alt selv, til og med valg av passende motivprogram som sport, landskap osv. Og man får tilgang til en enkel tilpasningsmeny – Live Guide – hvor fargetone, hvitbalanse, lys, dybdeskarphet og graden av bevegelsesuskarphet kan stilles inn rett på skjermen. I tillegg til at man kan få fem kjappe bildetips opp på skjermen med et tastetrykk.

Autofokus
Olympus har beholdt autofokusen fra E-P2 og E-P1. Noe som betyr at autofokusen på E-PL1 ikke er like kjapp som på et speilreflekskamera som for eksempel Canon EOS 550D eller Olympus E-620. Med det medfølgende zoomobjektivet fokuserer kameraet først bak motivet, før det korrigerer tilbake for å stille skarpt fokus. Derfor er sport og raske motiver ikke akkurat livretten for det lille Olympus-kameraet.

Bildekvalitet
Så lenge autofokusen jobber feilfritt, blir bildene fra kameraet knallskarpe, rikelig detaljert og med feiende flott fargegjengivelse. Alle som er vant med et kompaktkamera vil umiddelbart skjønne hva de har gått glipp av. For bildekvaliteten er virkelig i toppklasse. Olympus benytter et enda tynnere anti-aliasing-filter (moarefilter) som faktisk gir bildene litt skarpere og tydeligere detaljgjengivelse enn PEN E-P1 og mange speilreflekser i samme prisklasse. De fleste i målgruppen for kameraet vil etter alle solemerker ta alle bildene i JPEG-format. Bare de mest kravstore brukerne vil sannsynligvis velge råfiler for etterbehandling.

Få kameraer leverer så rene og krystallklare JPEG-bilder som E-PL1. Dynamikkomfanget på bildefilene er meget bra, kameraet frembringer et dypt sortnivå og henter likevel frem detaljer i skygger. Selv om man ikke har aktivert skyggekompenseringen i menyen. Velger man i tillegg superfin JPEG-komprimering i stedet for fin, som er standard, vil puristene si at bildene er i overkant oppskarpet. Alle andre vil være strålende fornøyd med den skarpe detaljgjengivelsen.

Bildestøy er som ventet meget godt kontrollert. Kameraet har nesten identisk støyreduksjon som P1 og P2, som har svært lav bildestøy på lysfølsomheter over 800 ISO. Skrur man opp til over 1600 ISO, går bildestøyen fra marginal til synlig og blir ikke fremtredende før man passerer 2500 ISO. Ved 3200 ISO kan bildestøyen være skjemmende på store forstørrelser eller veldig mørke bilder, for da er både kornstøy og fargestøy fremtredende. Selv når man ser bildene på kameraets skjerm.

Zoomobjektivet er riktignok lettere og billigere fordi Olympus har brukt mer plast på denne utgaven av 14–42-zoomen, men den optiske kvaliteten er likevel fremragende for et så kompakt objektiv med 3 x zoom. Den innebygde blitsen har ikke store rekkevidden, men den rekker lengre enn blitsen på en kompakt, og så kan den styre en eller flere ekstra Olympus R-blitser som trådløse slaveblitser. Og en liten fiks detalj er at man kan vippe den opp til 90 grader med fingeren, og få indirekte blitslys reflektert fra taket for mykere belysning av motivet.

Videokvalitet
Kameraet har den samme autofokusen på videoopptak som E-P2. Hvilket er en god ting, for fokussporingen følger fint motivet når det ikke beveger seg for kjapt. Videokvaliteten er riktignok ikke i full 1080p HD-kvalitet, men for de fleste holder 720p lenge. Selv for fremvisning på en stor flatskjerm. Man kan bare ta opp monolyd med E-PL1, for stereolyd må man koble til en ekstern mikrofon. Den innebygde mikrofonen fungerer greit, men lyden blir litt slank når motivet er litt langt unna, og mikrofonen kan være følsom for vind- og motorstøy fra fokusmotoren.

Konklusjon
Olympus PEN E-PL1 er det mest prisverdige av alle hybridkameraene vi har testet hittil. Bildekvaliteten holder høy klasse, og for mange er dette alt de trenger. Med muligheten for utskiftbar optikk og et bredt utvalg funksjoner, vil mange finne seg til rette med et E-PL1 i hendene. Kameraet er så enkelt å bruke at det er perfekt for de mange som ønsker bedre bildekvalitet enn de er vant til fra et kompaktkamera. Sportsbilder er omtrent det eneste som kan bli bedre med et speilreflekskamera som ofte har kjappere autofokus, men til alt annet er E-PL1 et av de beste kjøpene man kan gjøre når kompakter er for dårlige og speilreflekser for store.