Hvis vi skal lage en topp fem liste over de beste kompaktkameraene, vil Nikon plassere seg godt i feltet med Coolpix P7700. Arvtageren P7800 har derfor alt som skal til for at Nikon skal holde seg i tetsjiktet, for lite er forandret sammenlignet med forgjengeren.

De ser til og med like ut, med unntak for introduksjonen av en elektronisk søker på nykommeren. Våkne lesere vil huske at forgjengeren til P7700 hadde en liten optisk søker, som forsvant i P7700 for å så inkarneres som LCD-søker her.

Ellers er det lite som er forandret. Kameraet har en vippbar skjerm uten pekefunksjon, trådløs wi-fi er ikke mulig uten en adapter, og bildebrikken er den samme 12 Mp varianten som vi har testet før. Optikken er heller ikke forandret. En 7 x zoom på 28-200mm med relativt god lysstyrke på f2,0-4,0, rekker over et bredt arbeidsområde. Legg til god batteritid på 350 eksponeringer og en pris under 4.000 kr, så begynner P7800 å se riktig så fristende ut.

De nærmeste konkurrentene blant entusiastkompaktene med søker, er FujiFilm X20 som har en mye større, optisk søker, og Canon Powershot G16 som har en alt for liten optisk søker. Den elektroniske søkeren i Nikon-kameraet er et brukbart kompromiss, og bedre enn null søker. Men den er trang, lavoppløst og føles mørk og blass sammenlignet med den store og lyse søkeren i Fuji-kameraet.

Den har heller ikke sensor som slukker og tenner søkeren automatisk når man løfter kameraet til øyet. Man må trykke inn en knapp for å bytte mellom søker og skjerm.

Dessverre har ikke Nikon maktet å få fart på kameraet. Skuddtakten er riktignok bra med opp til 8 bilder/s i korte serier, men autofokus, responser og ikke minst lagring av bilder, er tregere her enn i mange andre kameraer det er naturlig å sammenligne med. Man får følelsen av at Nikon ikke har brydd seg med å forbedre alle minuspunktene med P7700 i nye P7800, hvilket er skuffende.

Bildekvalitet
Derfor er det hyggelig å kunne fortelle at det er lite å utsette på bildekvaliteten. Kameraet leverer strøkne bildefiler også i jpeg-format, opp til 3200 ISO. Først da dukker bildestøy opp. Fargegjengivelse, kontrast og oppløsningen er fremragende for et kompaktkamera. Som også leverer skarpe bilder på alle brennvidder.

Det er mye fortegning og vignettering på 28mm brennvidde og full lysåpning, men mesteparten av det er borte på blender f5,6. Skyter man råfiler i stedet for jpeg, har man mye å gå på i etterbehandling av bildene, både hva bildestøy og optisk ytelse angår.

Konklusjon
Nikon-kompakten skuffer ingen på bildekvalitet. Det ligger godt i hånden med sitt gummierte grep, og har et rikholdig utvalg funksjoner og innstillinger, som gjør at   kameraet vokser med oppgaven. Men det er ikke et like opplagt valg som forgjengeren var. Man kan diskutere om den elektroniske søkeren er en oppgradering god nok, særlig når Nikon må ha visst at etterfølgeren til P7700 sårt trengte raskere prosessering. Kan man leve med ulempene, må jeg likevel medgi at P7800 er et fristende alternativ når bildekvaliteten står i høysetet.