På 90-tallet var det Palm Pilot som gjaldt blant de håndholdte datamaskinene. Pennen var nødvendig for å markere, helt enkelt fordi pekeskjermene var grusomme på den tiden. Blant dagens smartmobiler har vi ikke riktig innsett nødvendigheten, ikke engang med den forvokste Galaxy Note. Når nå Samsung lanserer det samme konseptet, bare som et stort nettbrett, begynner vi imidlertid å innse at den har sine fordeler.

På baksiden av apparatet gjemmer den lille S-Pen seg, og som man kan dra ut når man føler at fingeren ikke strekker til. Når man må treffe noe helt eksakt på skjermen eller når man vil tegne eller skrive for hånd er fingeren helt enkelt for klumpete og ufølsom. Bortsett fra  presisjonen er pennen nemlig trykkfølsom, noe som gjør at tykkelsen på streken man tegner avhenger av hvor hardt man trykker. Helt plutselig kan man faktisk skrive en helt lesbar navnetrekk i et dokument og tegne noe som ikke ser ut som det komme fra barnehagen. For de som trenger dette er Galaxy Note faktisk akkurat hva de har savnet.

Spennende finesser
Imidlertid må des sies at appene må støtte pennen for at det skal fungere fullt ut. Derfor sender Samsung med appen S Note hvor man kan notere og lage enklere dokumenter. Det finnes ferdige maler hvor man kjapt lager påminnelser, notater, skisser, protokoller osv. Som forventet kan man velge pennetyper, farger og lignende, men det finnes også verktøy for å skrive formler, gjøre det man skriver penere og ha en vel fungerende tegngjenkjenning. Det er også enkelt å kopiere inn bilder fra eksempelvis nettet. For mer avansert grafikk og bildebehandling følger Photoshop Touch med, og der er pennen en velsignelse. Problemet er å få andre program som støtter pennen, ikke engang i Samsungs andre apper er den spesielt brukbar. Til teknikken blir mer utbredt og flere apper støtter dette får pennen derfor dessverre altfor ofte bli på sin plass.

Den andre spennende funksjonen med Galaxy Note er muligheten til å ha flere apper på skjermen samtidig. Når man så har sett det lurere man på hvorfor det ikke har vært mulig tidligere. Man kan se på en film og kjapt sjekke noe på nettet, sjekke en e-post mens man renskriver notater eller dra et bilde fra galleriet til et dokument. Enda en gang er problemet at dette er et påfunn fra Samsung og at det bare fungerer med apper som støtter det. I dag er det seks stykker. Inntil den dagen Google går for å bygge det inn i Android er det dessverre til begrenset nytte.

Budjsettfølelse
Nettbrettet ligger ganske bra i hånden takket være avrundede kanter og en relativ lav vekt. På den ene langsiden finner man ladekontakten og på den andre strømbryteren, volumkontroll, plass for micro-SD kort og SIM-kort, hodetelefonuttak og et IR-øye. Takket være det og en spesiell app kan man derfor smart nok benytte nettbrettet som en multi-fjernkontroll til hjemmekinoen. På fronten finner vi også to høyttalere, noe som er en plassering som flere burde ta etter da man faktisk får stereolyd rettet mot ørene og ikke ned mot knærne.

Takket være firekjerne-prosessoren og sjenerøst med minne er ytelsen meget bra. I hver fall etter at man har tatt bort alle unødvendige apper som oversvømmer startskjermen. Et vel utrustet batteri gjør at man tross de strømslukende kretsene får en fullt akseptabel batteritid.

Det som drar ned inntrykket av det ellers godt utformede brettet er materialvalget og passformen. Baksiden er av en eller annen grunn laget av myk plast som bukter seg urovekkende når man trykker fingrene mot den. Det føles helt enkelt billig, noe som er overraskende med tanke på prislappen. Vi var heller ikke imponert av den moderate oppløsningen på skjermen. Et påkostet nettbrett burde være mer høyoppløst enn mobiltelefonene. Det tredje problemet er kamerat som leverer middelmådige bilder. Det er kanskje ikke den primære bruken av et nettbrett, men likevel en skuffelse.

Konklusjon
Takket være den trykkfølsomme pennen og muligheten til å ha flere programmer på skjermen samtidig kan man gjøre saker med Galaxy Note 10.0 som ikke går på noe annet nettbrett. Ettersom det bare fungerer med utvalgte apper er det likevel enn så lenge av begrenset verdi. Byggkvaliteten er ikke alt man kan ønske seg og skjermen er overraskende lavoppløst for et så høyt prissatt nettbrett. Har man absolutt ikke behov av en penn er Note 10.0 derfor bare en interessant parentes.