Til prisen får man et par store og solide hodetelefoner i M-Audios Studiophile Q40. Hodetelefonene bruker et 40 mm stort element i lukkede øreklokker, slik at lyd verken lekker ut eller inn. Dermed er oppskriften for en studiohodetelefon langt på vei klar. Men med mindre man søker det motsatte, er et klangnøytralt og åpent lydbilde ofte å foretrekke i studiosammenheng.

Lydkvalitet
Og det er her Q40 bommer. Klangbalansen er varm, på grensen til mørk, med ekstra vekt på bassgjengivelsen. Som er oppsiktsvekkende potent. Pass på eq-en slik at bassen ikke overstyres, for med disse hodetelefonene på hodet smeller det kraftig i bassen. De kan nemlig spille temmelig høyt, og skrur man opp lyden blir det rett og slett for mye av det gode. Perfekt for en DJ kanskje, men neppe i et studiomiljø. Som et resultat av det overdrevne bassfokuset, blir mellomtonen litt for tilbaketrukket. Vokaler og instrumenter med høye grunntoner – som sopraner og strykere – legges lengre bak i lydbildet enn de bør. Og diskanten lyder for tilbaketrukket og grovkornet til at vi kan snakke om studioreferanse her.

Konklusjon
Hodetelefonene er godt egnet for alle som digger fet bass og legger mer vekt på det enn en korrekt lydgjengivelse. De sammenklappbare Q40-ene fra M-Audio egner seg fint sammen med bærbare spillere, og de holder samtidig støyen ute. Den fete lyden og den kraftige bassen kan faktisk være en fordel utendørs, hvor lavfrekvent støy uansett vil blande seg med musikken, men som studioredskap har de begrenset bruksområde.