Til å være en maskin i denne prisklassen, er den forholdsvis plastaktig. Volumrattet og de merkelige lukene til CD-spilleren og iPod-holderen som har erstattet kassettspilleren, gir et billig inntrykk. Det finnes også radiomottakere og USB-inngang, men derimot ingen inngang for eksterne kilder. Men dette er jo et bærbart apparat for dem som av en eller annen grunn lengter tilbake til åttitallets ghettoblastere.

Brukervennlighet
For en gangs skyld finnes det bra med knapper for å styre avspillingen direkte på apparatet, men imidlertid ingen for å navigere i iPodens menyer. Da må man i stedet bruke den store og klumpete fjernkontrollen som har alle de knappene man trenger. Knappene er derimot svampaktige og ikke så velplasserte. Den lille skjermen gir ingen informasjon om hva som spilles. Den er ikke iPhone-sertifisert – noe som gir varselssignaler – men det fungerer bra likevel.

Lydkvaliteten
Med store femtommers elementer i endene, begrunnes det store Boomblaster-merket på esken. Bassressursene kan man ikke klage på, selv om den ikke har noen store finesser eller dybde. Diskant- og mellomregisteret er ikke dumme, og man kan dra på ganske mye. Kvalitetsmessig må vi si at det er helt ok for prisklassen, men kanskje ikke noe man spiller finstemt musikk på. Men det er vel knapt nok meningen med et slikt monster.

Konklusjon
Det er litt uklart hvilken målgruppe dette enorme apparatet retter seg mot. Finnes det noen som vil ta den med seg i en bærereim på byen? På tenåringsrommet kan den kanskje funke da den har både CD-spiller og USB-inngang. Men så fort man tar på den, forsvinner det imponerende inntrykket da knapper og luker er laget av billig plast. Lydkvaliteten er ikke på topp, men skal man kjøre på med topplistemusikk eller rock, duger det bra.