Scansonic M-6​

Et lekkert 
utgangspunkt​

Det som i utgangspunktet er en lekker høyttaler lider av tam lyd.​

Scansonic M-6​ 1

(Foto: Produsenten)

Danske Scansonic kan utvilsomt lage gode høyttalere. Ikke minst deler de mye av samme arvestoff som de rådyre høyttalerne under merkenavnet Raidho. M-6 er sådan en spennende skapning, ikke minst fordi den er liten og snerten, perfekt for folk som ikke ønsker høyttalere som tar hele synsfeltet i stua. M-6 er en 2 1/2-veis konstruksjon, det betyr at det øverste basselementet spiller bass og mellomtone, mens det nederste kun tar bassregisteret for å avlaste i det energikrevende frekvensområdet under 300 Hz.

Høyttalerne er meget lekre og forseggjort. Vi fikk vårt eksemplar i hvit høyglans, med en jevn og fin overflate. Det eneste skåret i gleden er plastpluggene til grillen, som penetrerer frontplaten i hver sin svarte gummifôring. Dette bryter med et ellers lekkert utseende, og man burde nok vurdert magnetfester i stedet.

Lydkvalitet
De fleste av Scansonic sine høyttalere er laget for å fungere godt ute på gulvet, og trives ikke spesielt godt tett mot bakvegg. Det er hyggelig å konstatere at M-6 i så måte fungerer fint også mot veggen. Bassen er fyldigere enn man skulle tro fra så små elementer, og lyden er varm og behagelig. Tar man sangstemmer og instrumenter hver for seg, låter de troverdig nok – det er ingen store feil å høre.

Likevel merker vi oss at det ikke engasjerer tilstrekkelig. Mellomtoneområdet er tynnere og slankere enn med Canton, Monitor Audio og System Audio, David Bowies stemme står ikke like klart og dynamisk ut fra musikken. Bassregisteret, som er fyldigere enn størrelsen tilsier, er ikke potent nok til å engasjere skikkelig. Ikke på disse rytmene.

Lyden er helt grei hele veien, men høyttalerne utmerker seg ikke på noe punkt. Jess Morgan har en vakker stemme, som dessverre ikke helt skinner som vi ønsker med M-6.

Konklusjon
De små og lekre Scansonic M-6 har en god grunndesign, som gir oss et lydbilde uten noen klare skavanker. Men, som Lasse sier, det er ingenting spesielt med dem. Til å begynne med er de lett å like, men vi sitter etterhvert igjen med et grått og fargeløst skuldertrekk. Først og fremst grunnet tam dynamikk.

Foto: Geir Gråbein Nordby
Les videre
Exit mobile version