Høyttalermodeller har en viss levetid kommersielt sett. Det kan bero på mange ting, men en av de mest vesentlige faktorene er at en høyttalerprodusent hele tiden utvikler seg og forhåpentligvis derigjennom også mener at han kan gjøre det enda bedre.

Det er tilfellet med Ole Witthøft fra System Audio. Mantra-seriens toppmodell 60 kom i 2009 og Ole hadde en idé om at han nå var moden for å kunne ta konseptet enda lenger. Det har resultert i to nye modeller, Mantra 50 og 70, som tar over i sortimentet fra forgjengerne Mantra 30 og 60. Kunsten å forbedre en eksisterende høyttalerkonstruksjon ligger i å kunne forfine hele eller deler av gjengivelsen uten at det går ut over de grunnleggende egenskapene. Om noe var bra fra starten må man sørge for at forbedringene ikke går ut over det.

Filosofi
Ole Witthøft fra System Audio har helt siden starten for snart 30 år siden hatt en idé om hvordan han ville bygge høyttalere. De skulle helt enkelt spille ”levende” og engasjerende. Og allerede fra starten har SA-høyttalere dessuten hatt en minimalistisk design, noe som har blitt viktigere og viktigere for det kundesegmentet som SA normalt henvender seg til.

Det grunnleggende handler om smale frontplater og temmelig små elementer. Men et lite element kan jo ikke flytte på så mye luft, så derfor setter han inn flere av dem. En fordel med det lille elementet er at det ikke er et stort areal som skal flyttes og dermed ikke så stor bevegelig masse, elementene kan derfor også bli raske. Det favoriserer blant annet dynamikkresponsen. Dessuten kan jo også frontplaten være smal, noe som fjerner en mengde refleksjoner.

Andre grunnidéer hos System Audio er at høyttaleren skal være enkel å få til å fungere i rommet, samt at den skal være en lett belastning for forsterkeren. Det betyr at høyttaleren skal fungere i alle rom og med så mye forskjellig elektronikk som mulig.

Hva er nytt?
Jeg har hatt den største nykommermodellen System Audio Mantra 70 på besøk i testrommet. Sammenligner vi den med modell 60 er det en del som skiller dem.

Det første man ser er at den har et mellomregisterelement mer. Det har samtidig medført at høyttaleren er hele 120 cm høy. Nå sitter også mellomregister/diskantdelen i en type d-Appolito plassering med diskanten midt mellom to mellomtoner i toppen og diskanten har fått en liten spredelinse. Det gjør at SA har veldig fin kontroll over utstrålingen fra mellomregister/diskantdelen.

Bassdelen består av fire elementer, nå med membran i kullfiber og papp samt en skikkelig økt slanglengde. Det har hjulpet til å gi høyttaleren en overraskende klangfull og kompetent bass. I realiteten handler det om så mange forandringer at det faktisk ikke er mye mer en konseptet som ligner forgjengeren. Det har også medført at Mantra 70 har blitt 40 prosent dyrere. I følge den stolte konstruktøren Ole Witthøft får man imidlertid mer enn full valuta for den forhøyede investeringen.

Mantra med raffinement
Da jeg hadde fått hjem Mantra 70 og spilt mange timer på ”innkjørings- og tilvenningsmusikk”, satt jeg og så på Martin Scorseses film om George Harrison på TV. Etter at George hadde møtt Ravi Shankar og blitt introdusert for indisk religiøs tankegang, var et gjennomgående tema at han resten av slitt liv mediterte og benyttet seg av mantra. Jeg så til siden der høyttalerne sto, og tenkte at det nærmest var et omen til hva som skulle spilles.

En av de første tingene jeg noterte da jeg la inn All Things Must Pass med tidligere nevnte Harrison i spilleren, var at plasseringen av høyttalerne krevde litt mer justering enn normalt fra SA. Det var også som forventet, for i takt med at raffinementet i gjengivelsen øker reagerer også høyttaleren mer på hvor den plasseres. Les nå ikke dette som et problem, den hører fortsatt til blant de letteste høyttalere å få til å spille fornuftig i rommet. Dessuten er det artig at litt nedlagt arbeid her faktisk utgjør en forskjell.

Drøyt 2,5 m mellom høyttalerne og cirka en halvmeter til bakveggen havnet de på. Lytteposisjonen var best midt i en rettkantet trekant med høyttalerne. Det var imidlertid ikke slik at man var nødt til å sitte akkurat der, det ga bare en liten ekstra bonus til gjengivelsen som helhet. Vi har gjort alt for at stoffrontene skal påvirke så lite som mulig, sier Ole Witthøft og fortsetter: men se dem mer som en beskyttelse når man ikke spiller. Jeg er enig, av og bort med dem.

Single-wiring terminalene er som vanlig på SA-høyttalere smart integrerte i bunnplaten og testeksemplarene var fylt med sand i det hulrommet i høyttalernes bunn som er tiltenkt akkurat det. Jeg prøvde ikke høyttalerne uten sand, men har en sterk følelse av at det er en god idé å gi kabinettet denne ekstra tyngden.

Og det ble en hel del Harrison gjennom systemet. Mantra 70 passer spesielt godt til velprodusert og velgjort musikk i største alminnelighet, og her kom både det rom og den pondus som bor i det meste av den gamle Beatlens (egentlig sørgelig undervurdert av det brede publikum) musikk helt til sin rett. Det er slik som gjør det artig å lytte, man får en gjengivelse full av kjøtt og blod, menneskelighet og varme.

Hi-Fi musikk
Det heter jo at SA-høyttalere skal fungere med de fleste forsterkere. Jeg hadde dessverre ikke noen mindre god forsterker til rådighet i løpet av testen, så jeg gjorde et unntak for mine testregler og besluttet å gjøre helt motsatt og spille litt virkelig hi-fi musikk, noe jeg sjelden gjør. Det betyr etter mitt syn musikk som låter veldig bra teknisk, men hvor det musikalske innholdet mange ganger kan være meget vanskelig å få tak i. Til alt hell går det imidlertid å finne noen slik plater som man også kan holde ut å lytte til for musikkens skyld, men de er ikke direkte mange.

Det pleier ikke akkurat å være styrken til høyttalere i denne prisklassen (eller lavere) å spille den type musikk, men Mantra 70 har tilstrekkelig bra oppløsning til at man kan oppleve den fine innspillingskvaliteten. Spesielt har den fin luft i diskanten og detaljene og spredningen i mellomregisteret gjør at stemmer og sang generelt låter virkelig bra. Ofte er sangerne plassert en anelse lenger frem i lydbildet enn jeg er vant til, noe som sikkert henger sammen med at den oppleves å ha en levende gjengivelse.

En av høyttalerens fortjenester er at den er meget bra på å gjengi s-lyden på en naturlig måte. Det er ikke alltid like enkelt, men Mantra 70 mestrer balansen med verken å bli for hvass eller for avrundet. Gjengivelsen er helt klart oppbygd med SA-familiens klassiske gener.

Man kan virkelig få mye ut av Mantra 70, men man skal skru opp volumet en del for at gjengivelsen skal slå ut i full blomst. Det kler høyttaleren å få litt strøm, bassen blir litt mer distinkt og potent, og den utmerkede dynamikkresponsen kommer til sin rett.

En vellykket forbedring
Som helhet er System Audio Mantra 70 en vellykket forbedring av et eksisterende konsept. SA fortsetter sin strake konstruksjonslinje og har fått til en topp mid-fi høyttaler som passer som hånd i hanske til den mangesidige musikklytteren som spiller alle mulige sjangre, musikklytteren som vil ha en ”levende og engasjerende”, pålitelig og konsekvent gjengivelse med en hel del stjerneglans uten at det sender ham til fattighuset. Pent jobbet.

Mantra: ”En lyd som kan skape forandring” er en av de opprinnelige betydningene av ordet og det som System Audio har valgt når de skulle navngi høyttalerserien.