Yamaha NS-SW1000

Gjør det den skal

Yamahas subwoofer har nok kraft til å trøkke løs, og den er rask nok på musikk. Den har bare ett problem.

Yamaha NS-SW1000 3

Som en anerkjent produsent av musikkinstrumenter sitter Yamaha på viktig ekspertise når det kommer til å lage høyttalerkabinetter. Mange av de samme prinsippene gjelder nemlig for et flygelkabinett og høyttalerkabinett. Det er derfor grunn til å tro at de kan greia si også når det kommer til subwoofere.

NS-SW1000 er produsentens største subwoofer, med en solid vekt på 42,6 kilo. I front bak den ikke-avtakbare grillen sitter et 12-tommers basselement, og på siden er refleksporten. Denne går nesten hele veien gjennom kabinettet, og den er smått virvlet i enden. Det er Yamahas påstand at vanlige bassporter har for mye turbulens som gir mye støy i bunnfrekvensene, noe som motvirkes av at man vrir porten noe. På samme måte som et geværløp snurrer kula på sin ferd ut.

Til å drive elementet har valget falt på en kraftig Klasse D-forsterker med en maksimal effekt på 1.000 watt. RMS-effekten er ikke oppgitt, antakelig er den rundt halvparten, som også er meget respektabelt. Yamaha bruker en aktiv servoteknologi, hvor elementet og forsterkeren hele tiden arbeider sammen i å jevne ut impedansforskjeller. Dette skal gi den reneste, jevneste bassresponsen.

Lydkvalitet

Yamaha-suben tilfører lydbildet en fet og standhaftig bass, som kommer godt med når Bob Marley og Lauren Hill braker sammen fra hver sin tidsepoke, i remiksen av Turn Your Lights Down Low. Rytmene smeller bra, man føler det på kroppen, og vi skjønner straks at dette er en annen klasse enn man typisk får fra basskasser i 5-6.000 kronersklassen.

De sugerende basspulsene i James Blakes Limit To Your Love runger bra nede i bunnen. Enkelte ulyder melder seg smått når man drar opp lydnivået, som vi får bekreftet med testtoner fra 40 Hz og nedover. Til tross for Yamahas påstand er det faktisk en hel del forvrengning i refleksporten, fra 40 Hz og nedover, når man guffer opp til dansbart lydnivå.

I tillegg oppleves ikke basstonene fra kontrabass like naturlig som med Sumiko S.10 og B&W DB4S. Det låter smått farget i bassen.

Film låter tøft, og det røsker godt i kroppen når Alien: Covenant går i Blu-ray-skuffen, spesielt i den intense scenen som leder til at romfarttøyet går i luften. Men også her hører man innimellom høyfrekvent støy fra bassporten.

Konklusjon

Yamahas kraftigste subwoofer er en tung og heftig sak, som serverer bunnoktavene på både film og musikk på kraftig vis, og vi gjetter på at de aller fleste vil være svært fornøyd med denne.

Ankepunktet er bassrefleksporten som tidvis støyer. For å unngå dette må enten delefrekvensen settes ganske lavt, eller lydnivået må modereres noe.

Les videre
Exit mobile version