TEST: Sony HT-A9

Når man vil ha en enkel og praktisk oppgradering av TV-lyden, faller valget ofte på en lydplanke. Dessverre har selv de beste lydplankene et ganske monotont og flatt lydbilde sammenlignet med et tradisjonelt stereoanlegg – spesielt når det kommer til musikk. Moderne lydformater og DSP-teknikk greier ikke helt å maskere det faktum at nesten all lyden kommer rett forfra. Det kan virke som Sonys ingeniører også har tatt dette innover seg, for da den japanske produsenten skulle lansere sin nye lydplanke i sommer, trakk de like gjerne også sløret av et nytt surroundanlegg, med trådløse høyttalere.

Sony HT-A9: Ekte surroundanlegg

Hvis du er blant dem som ser fordelen med en lydplanke, men ikke ønsker kompromissene en slik en helt klart innebærer, så kan Sony ha nettopp det du er ute etter, med høyttalersystemet HT-A9. Dette består i fire trådløse høyttalere, som kommuniserer med en liten, digital sentralenhet som kobles nettverket, og til TV-en med HDMI.

I tillegg til at det sitter høyttalerelementer i front, har høyttalerne også elementer på toppen, skrånende opp mot taket. Disse brukes til å gjengi høydekanalene i Dolby Atmos og DTS:X, og sender disse opp mot taket, hvorpå de reflekteres ned på lytteren i sofaen. Dermed høres det ut som om lyden kommer fra oven. Systemet er av typen 4.0.4, som vil si fire vanlige kanaler, ingen subwoofer, og fire høydekanaler.

Plasseringsvennlig

Men det er ikke alt. Sony HT-A9 bruker nemlig en intelligent 360 graders kartlegging av lyden i rommet, og simulerer ekstra høyttalerkanaler mellom de faktiske høyttalerne. Det skal tilsvare 12 diskrete kanaler, og Sony hevder at anlegget sømløst tegner opp et lydbilde hvor objektene er plassert helt nøyaktig i rommet – helt uavhengig av høyttalernes plassering.

Du kan for eksempel plassere venstre fronthøyttaler på TV-bordet, høyre oppe på en hylle, og bakhøyttalerne der hvor miljøet krever det – uten å måtte plassere dem i samme høyde eller avstand i forhold til hverandre og lytteposisjon. Det er i hvert fall hva Sony hevder. Det eneste du må passe på, er at ingen av elementene er tildekt. Det betyr at høyttalerne ikke kan skvises inn i en trang bokhylle, hvor toppelementene vil blokkeres av hylleplaten.

Subwoofer?

HT-A9 er som sagt fire høyttalere, uten noen subwoofer i systemet. Det skal strengt tatt ikke være nødvendig, da Sony hevder å ha jobbet mye med å få nok bass ut av de kompakte høyttalerne. Trådløs subwoofer tilbys derimot som tilleggsutstyr, og da kan du velge mellom SA-SW3 (5000 kr) og SA-SW5 (8000 kr). Vi har testet begge subwooferne, og vår mening er at du nok bør legge til en av dem i budsjettet først som sist.

Utseende

Høyttalerne er kompakte, litt høye sylindre kledt i lysegrått. Uansett hvilken av de to subwooferne du velger, begge svarte, har den ikke helt samme formspråk, og ser kanskje ikke ut til å være direkte laget for høyttalerne. Subwooferne passer bedre visuelt med lydplanken HT-A7000. Det er ikke så farlig, da mange ønsker å gjemme bort subwooferen uansett. Men den bør stå i nærheten av fronthøyttalerne, for at høyttaleroppsettet skal fungere best mulig.

Støtter det meste

Høyttalerne, som må tilkobles strøm, kommuniserer som sagt med en liten sentralenhet. Eller en hub, om du vil. Denne har både en HDMI-inngang med støtte for 4K / 120 Hz og 8K / 60 Hz, og HDMI-utgangen har lydretur av typen eARC. Denne støtter høyoppløst lyd ut fra TV-en, deriblant også Dolby Atmos og DTS:X. For å få DTS-lyd må du forsikre deg om at TV-en kan sende denne ut, det er ikke alltid like problemfritt.

Enkelt oppsett

Førstegangsoppsettet er veldig enkelt. En skjermmeny på TV-en viser at høyttalerne er sammenkoblet, så kan du velge språk (engelsk) og deretter Sound Field Optimization, så Start. Noen korte lydsignaler kommer ut av høyttalerne, for å måle lydnivå, avstander og refleksjoner i rommet. Det hele er over på noen sekunder.

Solgt fra første stund

Deretter kommer et demo-lydspor med naturlyder og musikk, som demonstrerer 360-lyden. Og demoen er virkelig overbevisende! Greit nok, det er en demo som er skapt for å få maksimalt ut av systemet, men det gir en klar indikasjon på hva vi har i vente. Lyden virker totalt frigjort fra høyttalernes fysiske plassering, det er som å sitte inni en gigantisk boble av lyd. Gjennomsiktig lyd.

For ordens skyld har vi både prøvd med alle høyttalerne plassert i samme plan, deretter flyttet vi høyre fronthøyttaler og venstre bakhøyttaler litt ned i forhold til de andre. For å se om Sony virkelig snakker sant om dette med plassering. Og det funket overraskende bra, selv om vi må påpeke at det beste fortsatt er om du får til en symmetrisk plassering.

Gigantlyd på film

Ready Player One på 4K Blu-ray byr på et eksplosivt lydspor, med bedre dynamikk og mer luft enn man får fra komprimerte strømmeformater. Selv uten subwoofer gir HT-SA9 en energisk lydopplevelse, med klare dialoger og masse liv og røre i spesialeffektene. Bilracet i begynnelsen av filmen har heftige kollisjoner og skrikende V8-motorer, og lyden her er større enn med noen lydplanke vi kan komme på – inkludert Sonys egen HT-A7000.

Selv om bassgjengivelsen er helt grei fra høyttalerne alene, så blir det ikke ekte kinoopplevelser uten subwoofer. Vil du spare litt penger, kan du i et mindre rom klare deg med HT-SW3, men den større SW5 gir såpass mye mer skyv i bunnoktavene at vi uten å blunke ville lagt de ekstra pengene på bordet. Det virker litt meningsløst å bruke såpass med penger på høyttalerne, for så å skulle spare noen småpenger på basshøyttaleren.

Sammen med den største suben gir lydanlegget en eksplosiv hjemmekinoopplevelse, og et så gigantisk lydbilde, at vi ikke helt kan se hvilken lydplanke som skal kunne konkurrere.

Senterkanal?

Med unntak av én ting. Nemlig senterkanalen. For hvor enn storvokst lydbildet er, så synes vi dialogene i midten sklir litt utover på sidene, og blir litt upresist plassert i lydbildet. En lydplanke har senterkanalen bedre forankret til TV-bildet enn her. Vi kunne ønske oss at Sony ville lagt til muligheten for å legge til en separat senterhøyttaler, om man ønsket.

Det, vil si, det har de gjort. Dersom du eier en Sony Bravia-TV av 2021-årgang. Da kan du aktivere Acoustic Center Sync, og høyttalerne i TV-en vil hjelpe til med gjengivelsen av den viktige senterkanalen. Vi prøvde både med LCD-TV-en X95J og dessuten OLED-TV-en A80J. Og vi må si, at de begge hjalp med plasseringen av dialogene, men A80J var klart best på dette. På den brukes nemlig hele skjermflaten som høyttaler, i stedet for å ha elementer plassert under og over. Det gjør at dialogene kommer helt dønn fra midten av bildet!

Nå skal vi ikke hevde at du må kjøpe en Sony-TV for å nyte lyden av HT-A9, for dette systemet klarer seg mer enn godt nok uten. Men om du har en slik TV, så anbefaler vi helt klart å aktivere Acoustic Center Sync for å sette prikken over i-en for en allerede forbilledlig lydopplevelse.

Musikk

Selve kvaliteten på lyden er meget god. Flott bass – spesielt sammen med subwooferen – og særdeles luftige overtoner gjør lyden enda bedre enn med lydplanken HT-A9000. Mellomtonegjengivelsen er kanskje ikke den mest utagerende, men stemmer kommer fint igjennom likevel.

Med andre ord et flott utgangspunkt for en god musikkopplevelse. Og Sony-anlegget skuffer da heller ikke. Nordic Brass Ensembles European Tour på Blu-ray fra 2L låter spesielt stort med DTS-HD MA lydspor med 24-bit / 192 kHz lydkvalitet.

– Jøsses for et lydbilde, utbryter Audun! – Her sitter vi i en mye større, mer livaktig og detaljert lydboble. Sony-høyttalerne gjør en god jobb med å plassere de ulike instrumentene, men jeg er enda mer imponert over den realistiske romfølelsen. Det føles mer som å sitte i kirken der opptaket ble gjort, snarere enn ”bare” lytte til et bra opptak. Her er det duket for mange store musikkopplevelser, med opptak fra 2L og andre.

Hornmusikken gjengis i en holografisk og omsluttende halvkule av lyd. Selv om det ikke er høydekanaler på lydsporet, skaleres det effektivt opp til tre dimensjoner, uten å låte kunstig. Bare enda mer gigantisk, enn med et 5.1-oppsett. De virtuelle høyttalerkanalene kombinert med høydekanalene gjør virkelig susen.

Det trøkker også bra i messingblåserne, og perkusjonen har en stor og flott klangbunn. Det smeller bra fra trommeskinnet, i det hele tatt gir dette en ganske storslagen musikkopplevelse.

En akustisk liveopptreden av Dua Lipa i stereo får et helt annet lydbilde med HT-A9 enn med en lydplanke. Lyden henger i lufta, og brer seg utover til sidene i rommet. Det er på musikk dette systemet virkelig blomstrer i forhold til lydplankene. Om film og musikk er like viktig for deg, er dette et glimrende valg. Musikk i stereo kan du dessuten velge om du ønsker å gjenskape i nettopp stereo, eller om du aktiverer Immersive AE for å blåse stereosporet opp i tre dimensjoner. Det fungerer bedre på enkelte innspillinger enn andre, vi synes det spesielt har noe for seg med akustisk vise og country, og med klassisk. Mens jagende, elektroniske rytmer og hip-hop blir mer masete.

Konkurrenter

Sony HT-A9 låter meget bra, også prisen tatt i betraktning. Riktignok er nok mellomtonegjengivelsen i eksempelvis Samsung HW-Q960A enda større, og etter vårt møte med den rimelige Klipsch-lydplanken Cinema 600, er det grunn til å tro at Cinema 800 og spesielt 1200 har mer energi i både mellomtone, men også fysikk i bassen. Men selve tonekvaliteten til Sony er vanskelig å slå, og anlegget gir også Sonos Arc en real kalddusj kvalitetsmessig.

Du kan nok komponere sammen et surroundanlegg med løskomponenter, som gir Sony-anlegget konkurranse. Men det er ikke sikkert det blir så lett. En surroundreceiver med Dolby Atmos koster lett 6.000 kroner. Et komplett 5.1.2 høyttalersystem med Atmos-kanaler kommer fort på 15.000 kroner. Da er vi rundt samme pris, men så har man dette med plassering og kabler igjen, og det faktum at en surroundreceiver ikke er like brukervennlig som HT-A9.

Sony HT-A9: Konklusjon

Sony HT-A9 gir ekte 3D surroundlyd, mens det samtidig løser et irriterende problem. Nemlig at slettes ikke alle kan plassere høyttalerne i et helt symmetrisk oppsett.

Lydanlegget låter meget bra, og det at høyttalerne foran og bak er av samme størrelse gir et mer sømløst lydbilde, enn med en større lydplanke og et par små bakhøyttalere.

Anlegget er slettes ikke gratis, men det gir tilbake i form av et velbalansert lydbilde med nok kraft og trøkk til å få masse moro ut av popkorn-blockbusterne, i tillegg til å gi mye bedre lyd på musikk, enn noen lydplanke klarer. En meget vellykket pose- og-sekk-løsning, med andre ord.

Senterkanalen kan bli litt diffus, men eiere av en Sony Bravia-TV av nyeste generasjon kan bruke TV-en som senterkanal. De vil derfor få enda litt mer ut av oppsettet.