Kvalitetsinntrykket vi får av KEF-høyttalerne er gjennomgående bra, med en vinylfinish som til forveksling ligner på ekte tre. Du kan velge mellom fire ulike tre-imitasjoner. Bak det stilige utseendet skjuler det seg en ganske forseggjort konstruksjon. Det buede kabinettet sørger for å redusere stående bølger innvendig. KEFs eget Uni-Q-element har diskanten i sentrum av bassmembranen, slik at all lyd i teorien skal komme fra ett og samme punkt.

Lydkvalitet
IQ3-høyttalerne har en innbydende lydkarakter, og vi kan saktens forstå at andre testere har latt seg forføre. Sarah McLachlans «I will remember you» fremkalte et aldri så lite hakeslepp, da KEF-ene har et langt større og fyldigere lydbilde enn Audiovector, QLN og Klipsch. Slagkraften er riktignok ikke helt den samme som hos de spreke QLN-høyttalerne, men KEF er til gjengjeld mer behersket og tydelig i de dypeste oktavene.

Med sine nye diskantelementer skal KEF-ene angivelig kunne gjengi frekvenser helt opp til 40 000 Hz, men vi synes likevel ikke de klinger like friskt som Audiovector og referansen fra System Audio. Sarah og Justins lyse stemmer gjengis enda mer naturtro hos disse.

Vi opplevde at IQ3 har en litt mer kresen musikksmak enn de øvrige deltakerne. Akustisk musikk låter fortreffelig, men elektronisk orientert musikk som hiphop og Rn’B låter mindre inspirerende. KEF har vektlagt dyp og presis bass fremfor trøkk, stikk i strid med de mer partyorienterte modellene fra QLN og Klipsch. Rock blir heller ikke det helt store – Jokke-låta «Verdiløse menn» med Valentourettes låter plutselig tamt og kjedelig, trolig fordi høyttalerne avslører at opptakskvaliteten ikke er den aller beste. Bassen er heller ikke like kjapp og distinkt som hos de beste i dette selskapet.

Det bør også nevnes at høyttalerne er relativt tungdrevne, og følgelig stiller større krav til forsterkeren enn gjennomsnittet. Dette er en høyttaler for de viderekomne som vet hva de vil ha, og som kan eksperimentere med skikkelig forsterker, kabler og fremfor alt stativer og plassering.