Mange hevder at det er for lett å lage høyttalere. Det er mye sant i det. Hvis man ser på det grunnleggende prinsippet bak en høyttaler, er det ikke så mye som kan gå galt. Eller?

De fleste klarer å sette sammen en bra høyttaler, selv med minimale kunnskaper. Et par ok høyttalerelementer, et ukomplisert delefilter, og et brukbart dempet kabinett, og voila! Det blir lyd. Kanskje ganske god lyd også. 

Men sannheten er at å sette sammen en virkelig god høyttaler, er langt mer krevende, tross at grunnprinsippene er de samme. Det krever et godt utgangspunkt med kvalitetskomponenter i alle ledd, så er grunnlaget lagt for god lyd. Hvis man vet hva man driver med.

Det holder ikke å kjøpe de dyreste elementene.

For selv om gode kokker sier at det er ingrediensene som teller, gjelder det naturligvis bare hvis man vet hva man driver med, og få vil bestride at toppkokkene vet hva de bedriver med.

Men altså. Høyttalerprodusenter finnes det mange av, og det dukker stadig opp flere. Hvor alle disse høyttalere til syvende og sist skal selges, ikke godt å si. Og historien viser jo at svært mange – til og med virkelig gode høyttalerprodusenter – for lengst er borte fra et overfylt marked.

Derfor er det lov å lure på hva man skal med nok et høyttalermerke, i et marked som flommer over av produsenter og høyttalermodeller. 

Akkurat dét slo meg i 2023. Da lanserte MoFi Electronics – et spinnoff-selskap fra Mobile Fidelity, som er best kjent for sine audiofile pressinger og mastering av LP-er og CD-er –  sine første høyttalere. 

MoFi Electronics startet opp fordi Mobile Fidelity ønsket å tilby kundene en platespiller. Så de teamet opp med John Schaffer fra Wadia og Allen Perkins fra Spiral Groove, for å lage det som senere ble StudioDeck, og UltraDeck.

Det viste seg å være smart. Fordi de to spillerne fikk overstrømmende omtaler, og vår test var heller ikke fri for rosende ord. 

SourcePoint

Så da de fikk lyst å lage sine egne høyttalere, startet det ikke som noe tilfeldig sammenrasket underprosjekt, drømt opp i kantina, skriblet ned på en serviett, og entusiastisk designet for en bekvem produksjon i det fjerne Østen. Langt i fra. De ringte Andrew Jones – selveste Andrew Jones – som plukket opp telefonen, og svarte, ja hvorfor ikke?

Hvis navnet Andrew Jones ikke ringer en bjelle, kan jeg utdype ved å fortelle at CV-en inneholder høyttalere fra veletablerte storheter som KEF, Infinity, Elac, Pioneer, og TAD. Han er en slags Mozart blant høyttalerkonstruktører, bare uten sminken, parykken og trange strømper.

Resultatet etter at Jones kom inn, ble SourcePoint 10 og 8, som vi testet og drysset stjerner over.

De to høyttalerne er dønn like, det er bare størrelsen som skiller dem. SourcePoint 10 og 8 er bygget rundt et 10- eller 8-tommers koaksial toveis-element, montert på en tykk profilert frontplate i et svært godt avstivet kabinett. Frontplaten er frest fra et stykke, og er fire cm tykk på det tykkeste, mens resten av kabinettet er 19 mm tykt.

Trippel 8

Det samme koaksialelementet brukes i SourcePoint 888, som er den første gulvstående høyttaleren Andrew Jones har designet for MoFi. Den er rett over meteren høy og har to 8- toms elementer som deler til et 8-tommers koaksialelementet ved 160 Hz. Det betyr at mesteparten av jobben gjøres av koaksialelementet, mens bassen ned til 32 Hz leveres av de to 8-tommerne.

Som sitter i hvert sitt isolerte kammer. Den nederste i et bassreflekskammer som er delt på innsiden av en horisontal plate, og det midterste elementet sitter i et litt større kammer – begge har en bassrefleksport på baksiden.

Den 32 mm store softdome-diskanten, deler til fibermembranen på enten 10 eller 8 tommer, ved 1600 hertz. Diskantelementet sitter i en waveguide, en slags hornlading. Som fungerer som en slags trakt for diskanten, og gir en mer konsistent og bredere frekvensrespons på sidene av aksen til elementet. Ifølge Andrew Jones er det en bedre løsning med en spredelinse foran membranen. Som er litt større enn vanlig, for å gi et bedre dynamikkomfang enn en typisk 1-tommers diskant klarer (25mm). 

Den 20 cm store fibermembran er relativt flat, og opphengt i en invertert ring for å fjerne diffraksjoner. Den er også formet som et slags horn for diskanten i midten.

Gjennomført konstruksjon

Kraftig avstivning på innsiden av kabinettet, både horisontalt og vertikalt, har gitt 888 et meget dødt kabinett som ikke gir mye etter for energien i musikken hvis man spiller høyt. Det har også ført vekten til godt over 40 kg per stykk, og selv om fokuset på detaljer kanskje ikke er helt på nivå med KEF, B&W eller Sonus fabers nivå, virker høyttalerne i det minste skikkelig solid bygget, og valnøtt utgaven vi hadde inne til test så virkelig bra ut inne på testrommet. 

Høyttalerne leveres med en heldekkende stoffgrill, grått i vårt tilfelle, eller sort hvis man velger høyttalerne i sort ask, og grått hvis man foretrekker hvite 888.

Jones sier at han har forsøkt å holde fasevinklene så lave som mulig og impedansen så jevn som mulig. Her betyr det nominell impedans på 6 Ohm, som ikke faller under 4,5 Ohm. Følsomheten på 87 dB må sies å være moderat for en gulvhøyttaler av denne størrelsen, og det viste seg under vår test at den trivdes aller best på muskuløse forsterkere med god kontroll. Det kan meget godt hende at den også hadde vært strålende på en potent rørforsterker, men omstendighetene ville ha det til at vi for øyeblikket ikke hadde en tilgjengelig under testen av 888.

Frekvensresponsen sies å strekke seg fra 32 til 30.000 Hz. I vårt testrom, som er relativt godt dempet, kunne man tidvis oppleve at noe av energien øverst i diskanten lød for dempet. I slike tilfeller anbefaler jeg å vinkle høyttalere litt mer inn mot midten, for selv om høyttalerne har en ganske lineær spredning på sidene av aksen, drar det til fokuset og løfte diskanten tilstrekkelig til at man opplever at det er mer energi i toppen. 

De to bassportene på baksiden kan plugges med skumgummi, hvis nødvendig, men jeg foretrakk høyttalerne uten. For da kom den dynamiske energien på for eksempel slagverk bedre til sin rett. 

Mektig dynamikk

Jones er opptatt av balanse, og dynamikk. Det er lett å høre. I vårt testrom lød høyttalerne fyldige, rike på bassdynamikk, men ikke ullen eller farget. På én måte hadde de et monitoraktig fokus, men de lyder ikke hva vi noen ganger kaller hi-fi-korrekt – altså supernøytrale og kliniske. Langt i fra.

Det kan hende man opplever en liten tilspissing i diskanten, anslagsvis rundt 4000-6000 Hz, men setter man på grillen maskeres denne skarpe kanten betydelig, uten at det går ut over gjennomsiktigheten i lydbildet. 

Med to 8-tommere i tillegg til en 8 tommers koaksial, er det liten tvil om at 888 leverer bass med en energi og en autoritet som verken SourcePoint 10 eller 8 klarer. For den som har et større rom med plass til høyttalerne, og en forsterker som trives med å drive dem, er 888 en energibunt av en høyttaler.

La meg ta et eksempel. Slagverket på Kari Bremnes Mitt Hjerte Hamrer og Hamrer, dundret ut av høyttaleren som små eksplosjoner, av den typen man kjenner på kroppen. Med en Hegel H390 tilkoblet ble musikken levert med total kontroll. Det var lekende lett å følge rytmen, og perkusjon lød som små fyrverkerier som fløy mellom høyttalerne. Det var en ganske imponerende opplevelse, og høre hvordan høyttalerne fylte rommet med en mektig dynamikk, uten at det lød skarpt, hardt, eller klinisk ubehagelig.

Det drømmende musikalske landskapet til Ola Gjeilo skapte et stort lydbilde smekkfullt av den klare klangfargen. Det er nok mulig å mene at et par DALI Rubikore 8 har en åpnere og kanskje mer nyansert gjengivelse av den øverste diskanten. Men de lyder ikke like fete på dynamisk musikk som 888. 

Med Musical Fidelitys Nu-Vista 800.2 koblet til, i stedet for H390, åpne lydbildet seg mer opp, og høyttalerne leverte en mer finmasket detaljgjengivelse, og større dybde i lydbildet. Nu-Vista 800.2 er så visst overkill på 888, men det viser bare at høyttalerne responderer klart og tydelig på hvilken forsterker som er tilkoblet. 

Hvis man liker at lydbildet har litt størrelse, og ikke er redd for at bassen ikke er av det ubeskjedne slaget, vil man komme nærmere målet med 888, enn for eksempel et par Bowers & Wilkins 702 S3. De kan kanskje oppleves som bedre definert, litt mykere, men få høyttalerne gjengir musikken med samme autoritet som det MoFi-høyttalerne gjør, hvert fall ikke i samme grad.