For seks år siden kom den danske høyttaler- og elektronikkprodusenten Gamut med sin Phi-serie, som høstet mange lovord fra pressen. Vi testet en modell i magasinet High Fidelity, og denne anmelder var meget begeistret.

Men tiden går og utviklingen går fremover. Det finnes alltid mulighet til forbedringer, og nå kommer Gamut med sin reviderte Phi-serie. Og det er faktisk ikke små forandringer vi snakker om.

Her ser vi nærmere på gulvhøyttaleren Gamut Phi 5.

Rundere former
Takket være at Kvist Industry Group har gått inn som eiere, har man fått tilgang til en av de mest kvalifiserte typer av kabinettproduksjon, laminert formpressing. På grunn av kostnader og kompleksitet er denne produksjonsmetoden oftest reservert for virkelig dyre høyttalere, for eksempel B&W 800 serien og Gamuts egen El Superiore referansehøyttalere.

Den nye metoden innebærer også at man har kunnet minske mengden av dempemateriale i høyttaleren, og uttaler at det har resultert i både mer og mer presis dynamikk og bedre kvalitet på bassgjengivelsen.

Kabinettet blir både mer stabilt og ikke minst penere, forgjengerens firkantede og litt tunge look har blitt avløst av et elegant og nærmest svevende ytre, selv om grunndesignen, den tykke baffelen med mer er lik. Meget pent etter min mening, det hvite testeksemplaret pryder virkelig rommet. Til det hjelper også den interessante foten med utfellbare ben. En løsning jeg ikke har sett på noen andre enn Gamuts høyttalere, men rasende elegant er den. Høyttaleren står også selv om det kanskje visuelt ikke ser slit ut, meget stabilt.

Nye elementer
Baksiden inneholder en bassport og et par single-wire terminaler som jeg ikke liker. De er klønete vanskelig å dra til med sin avfasede hylse og føles i det hele litt mindre gedigne. Pene, men upraktiske.

For å understøtte at det egentlig handler om en helt ny høyttalerserie som mest har navnet og litt designtanke til sammen med forgjengeren, har man også lagt inn helt nye bass/mellomregisterelementer. Trefibermembran, sterk og optimert støvbeskyttelse, lav forvrengnings magnetsystem med aluminiumsringer og en lineær dynamisk fjæring. Membranene er også dopet med lærolje som i referansehøyttaleren El Superiore.

Diskanten er en ringradiator som har blitt ytterligere temmet ved optimering av delingsfilteret. Her arbeider man med noe man kaller NRLI network, noe som står for Non-Resonant perfectly Linked Impulse reproduction. Dett skal, ifølge firmaet, gi en sømløs integrasjon mellom bass, mellomregister og diskant.

Soundstage
Det første man legger merke til er høyttalerens soundstage. Den byr på både et bredt og dypt lydbilde som helt enkelt er eksemplarisk. Men det fine lydbildet er også avhengig av hva forsterkeren kan. Det er ikke slik at høyttaleren styrer ut alt til å bli større enn ventet, i stedet får du faktisk en fin balansert gjengivelse av hva du får fra forsterkeren. Dette er typisk en høyttaler som skal prøves med ulike forsterkere og kabler. For meg er slikt perfekt, det betyr at du med riktige kombinasjoner kan få en fantastisk kompetent gjengivelse for prisen.

Det som hender når det hele ikke riktig passer sammen er at høyttaleren helt plutselig føler seg litt trøtt og ikke blomstrer ut – man hører at den har mer å by på, men at den liksom ikke får lov. Prøv alltid med mer enn en forsterker når du skal finne ut hva et par høyttalere virkelig kan. Jeg har også opplevd det motsatte med et par kabler som bare ble for mye, og som gjorde gjengivelsen så levende at det verken var naturlig eller spesielt hyggelig å lytte til.

Skal vi si at det er en litt kresen høyttaler? Ja om du vil, men så farlig er det imidlertid ikke. Det er ikke vanskelig å finne fine lekekamerater i en fornuftig og passende prisklasse. Det betyr samtidig at  høyttaleren spiller ærlig og ikke setter et fett fingeravtrykk på alt du spiller.

Litt musikk
Merkelig nok hadde jeg fått Bangles’ Eternal Flame på hjernen. Det måtte jeg bare prøve. Susanne Hoffs stemme er sprø og distinkt og med tydelig diksjon. Da jeg er rå etter harmonier, er bakgrunnen en ren fornøyelse med stemmer av kjøtt og blod. Når orkesteret kommer inn blir det ikke svulstig eller grøtete – det er langt fra det normale med en høyttaler i denne prisklassen, som ofte kjører sammen det hele til en leverpostei av lyd.

Et avsnitt av den engelske quizzen Only Connect hadde minnet meg på Sheila Chandra og gruppen Monsoon og bangra-låten Ever So Lonley. Den ble gravd frem og tabla-trommene viste seg å få en god snert i dynamikken, akkurat som Gamut lovet med sin nye kabinettform med redusert intern dempning. Et lekkert nummer, forresten.

Tender med Blur er en låt som kan drive en til vanvidd. Herlig fengslende, men ganske klønete produsert – i hvert fall er den engelske CD-originalpressingen langt fra noen håndbok i hvordan man skal produsere en plate for at det skal låte bra. Jeg pleier ellers å ta Arcade Fire som eksempel på hvordan man ikke skal produsere (kanon musikk, irriterende dårlig produsert!), men Blur 13 er også et bra bud. En høyttaler som overstyrer litt i bassen eller bare er litt ullen gjør det kjapt til en mindre behagelig lytting. Gamut Phi 5 balanserer på grensen – og det er faktisk en god karakter. De rå digitalfeilene i diskanten høres ordentlig, men på en dårlig høyttaler blir alt liksom bare en uutholdelig grøt. Phi 5 makter å gi et musikalsk innhold i låten, applaus for det.

The Beatles Past Masters Vol 2 får den patina og den naturlige direkteinnspillingskarakteren den musikken skal ha, og CD-originalen er slående dårlige enn en av Remastered-versjonene som kom for noen år siden. Men musikalsk innhold får vi mye av via Phi 5.

En jazzklassiker som Getz/Gilberto – den med The Girl From Ipanema – spilles med følelse av Phi 5, om man nå kan uttrykke det slik. Avslappet og gyngende, og den lovede sømløse overgangen mellom elementene ser ut til å stemme.

Jeg pleier alltid, om det er mulig, å ikke på forhånd vite prisene på de greiene jeg tester. Jeg vil gjerne lytte først og se om jeg kan danne med en oppfattelse av hva jeg synes at sakene skulle koste dersom de skulle være verdt prisen. Jeg lå faktisk noen tusen over i min oppfattelse av hva Gamut Phi 5 kunne koste. Det er en god attest.

Konklusjon
Gamut Phi 5 er en meget vellykket høyttaler. Firmaet har i og for seg endret på mye på en allerede bra høyttaler, men resultatet er riktig bra. Høyttaleren har en tendens til å avsløre om din forsterker ikke holder mål, så prøvelytt først eller selg din gamle forsterker omgående.

Et stort lydbilde og en evne til å spille engasjerende og variert med mange detaljer er alltid virkelig positive egenskaper for denne anmelder. En prøvelytting på Gamut Phi 5 anbefales derfor varmt.