17.000 kroner er hva danske Dynaudio forlanger for sin Focus 160. Dette kan virke mye for en kompakt stativhøyttaler. Men ved å krympe kabinettet i forhold til en likepriset gulvhøyttaler, oppnår man mindre egenresonans og forvrengning. Samtidig kan produsenten konsentrere det samme budsjettet på færre elementer og komponenter. Hvilket betyr høyere kvalitet på hver komponent. Ønsker du en gulvhøyttaler fra Dynaudio med samme kvalitet på kabinett og elementer, må du minst ut med 29.000 kroner, for Focus 260. Med andre ord er det grunn til å forvente store ting.
Den nye Focus-serien har fått flere oppgraderinger. Blant annet har den svært populære silkediskanten kommet i ny og bedre versjon, med bedre domebelegg og omringet av en innsenket fokusring i aluminiumramma. Kabinettet er stivere med mindre egenresonans, for at musikken skal slippe enda friere ut i lufta, og med en strammere og mer detaljert bassgjengivelse.
Ser vi bort fra selve lytterommet, er høyttaleren den komponenten i et lydanlegg som påvirker lyden mest. Når et elektrisk signal skal oversettes til mekanisk akustikk, er det mye som kan gå feil. Høyttalerelementene skal hver for seg enten gjengi høye (og dermed raske!) frekvenser med lynrask hurtighet, eller lavere frekvenser med desto mer kraft. For å få til dette med lavest mulig forvrengning, kreves kvalitetskomponenter hele veien, derfor får man også høyttalere i alskens prisklasser – helt opp til det man må betale for en enebolig på landet eller en litt skikkelig leilighet i storbyen. Dermed synes 17.000 kroner som et godt kompromiss.
Lydkvaliteten
Spesielt når man hører lyden av Focus 160. Med en skikkelig lydkilde i form av multispilleren Electrocompaniet EMP 2 (22.000 kr) koblet til den kraftige, integrerte Hegel H200 (23.000 kr) er det overraskende hvor mye bass høyttalerne trøkker ut. Ikke bare det, bassområdet er større og mer avslappet enn jeg på forhånd hadde trodd. Kontrabassen på Norah Jones’ ”Seven Years” fra albumet ”Come Away With Me” er har en kropp som i vårt 30 kvadratmeters testrom nærmest høres ut som den kommer fra et par kompakte gulvhøyttalere. Bare med mindre farging. Dette gjør også at høyttalerne låter best et stykke ut fra veggene. Gi dem godt med luft, ellers kan bassen bli for mye og udefinert. Av samme grunn fortjener høyttalerne gode, stødige stativer.
Klar vokal
Vokalen til Norah låter meget nyansert fra mellomtonen og oppover, det føles nesten som om hun står i rommet. Det samme med mørkere mannsstemmer som Jarvis Cocker der han har lavmælt, dyp gjestevokal på Airs ”One Hell of a Party” fra albumet ”Pocket Symphony”.
Sitter man for tett på høyttalerne, har de ikke samme fokus i midten av lydbildet som eksempelvis Kef R100 til halve prisen. Kef bruker koaksialelementer, altså diskanten sitter i midten av mellomtonen, som skaper et knivskarpt fokus. Men Dynaudio har fordelen av å være mer oppløst oppover i overtonene, slik at cymbaler får enda mer luft, og lydlandskapet presenteres på en mindre stresset måte. Fra minimum tre meters avstand har lydbildet dessuten godt fokus, det er storvokst og involverende. I mine ører er Dynaudio-høyttalerne verdt prisforskjellen.
Focus 160 er dessuten meget rytmiske når de skal. Sett på Nine Inch Nails’ ”Piggy”, og det ruver godt i bunnene, samtidig som skarptromma smeller godt ut.
Vokser med oppgaven
Og høyttalerne vokser med oppgaven. Koble til den mye dyrere forsterkeren Musical Fidelity AMS35i, som til 70.000 kroner gir 35 watt per kanal i ren klasse A. Dette høres ikke mye ut, men med strømbanken som her er tilgjengelig er det mer enn nok, hvis man ikke har tenkt å ha konsertnivå i sin egen stue. Forsterkeren har stålkontroll, og høyttalerne kvitterer med et heftigere og fyldigere lydbilde, og det blir enda mer romslig, tredimensjonalt og oppløst.
Konklusjon
Dynaudio Focus 160 er en kompakt høyttaler ment for stativplassering. Den er slett ikke gratis, men gitt at elektronikken er på høyde gir den virkelig valuta for pengene. Den låter rett og slett som en komplett høyttaler som ikke kommer i veien for musikken. Spesielt bassregisteret er stort og utstrakt til en stativmodell å være, og lydbildet er stort, åpent og involverende. Det finnes mer energiske og lettdrevne alternativer. 86 dB følsomhet i en 4 ohm-konstruksjon krever en forsterker med god kontroll. Men gi dem dette, og du kommer til å nyte hvert sekund.