Tilfeldighetene gjorde at jeg kom over pressemeldingen fra 2023. Da lanserte Bowers & Wilkins en spesialutgave av den minste høyttaleren i 800-serien, 804 D4, som vi testet i 2021. I motsetning til mange andre produsenter, er Bowers & Wilkins pressemeldinger ganske nøkterne, informative, og tiltalende korte. 

Der står det at signatur-utgaven av 805 D4, er en forbedret versjon av den allerede nær fullkomne 805 D4, og man kan få høyttalerne i en av to eksklusive ‘finisher’. Mot et klekkelig pristillegg selvsagt. Det kan ha vært det siste som gjorde at pressemeldingen gikk i arkivet etter at nyheten var skrevet. For å teste dem var ikke særlig aktuelt, tenkte jeg den gang.

Vanligvis er såkalte signatur-utgaver noe produsentene finner på, når høyttalerne har vært på markedet så lenge at salget har begynt å dale. Se på det som en slags revitalisering av en utgående modell. Til en høyere pris selvsagt, for det skal være eksklusivt. Ofte består det eksklusive i en spesiell lakkfarge eller dyr trefinér, og en gravert messingplakett. Kanskje følger det med en bok, og et par hvite hansker, og dét er det. 

Det er ikke så mye å bli begeistret over.

Bowers & Wilkins 805 D4 Signature

Signatur-utgaven av 805 D4 kom bare to år etter at D4-utgaven ble lansert, og jeg husker at jeg tenkte at det var litt tidlig å slippe en ‘eksklusiv’ utgave av høyttalerne. Som vi selvsagt testet i sin originale form det året de kom, og konkluderte med at de var en referanse for evigheten, og slengte på seks stjerner. 

Men da jeg leste pressemeldingen for andre gang, ble nysgjerrigheten pirret. Ikke så lenge før det, hadde vi testet signatur-utgavene av den nye 700-serien fra B&W, med godt resultat. Det var ikke vanskelig å høre hva som var forbedret på signatur-utgavene.

Kunne det tenkes at det samme gjaldt 805 D4 Signature?

Diamanter og metallic-lakk

Det var bare en måte å finne det ut på. 

B&W har gjort som de fleste gjør, og produserer 805 D4 Signature i eksklusive lakkfarger. Du kan velge mellom en dyp blå silkeglatt lakk i 11 lag som de kaller Midnight Blue Metallic, og som ser fantastisk ut. Nesten sort i lite lys, og dyp blå når sollyset treffer metallic-lakken. 

Den andre utførelsen kalles California Burl Gloss, med 14 lag lakk over en trefiner som er tilpasset hos italienske Alpi. Burl er hentet fra treverk som det vokser en spesiell type sopp i når treet blir gammelt. Her er den brettet rundt B&Ws 12-lags kabinett, med tynne treplater som er formet under høyfrekvent høytrykk, og er stivere enn de fleste firkantede kabinetter.

Men, som jeg allerede har nevnt, en eksklusiv farge er ikke verdig en signatur-betegnelse.

Det er B&W enig i, så de har gjort noen endringer som har betydning for lyden, og som man ikke ser, men hører. La oss starte på toppen. 

Der finner man B&Ws karakteristiske diskantrør, med en 25mm diskantmembran belagt med et 40µm tynt, kunstig fremstilt diamant-materiale. Foran membranen er det montert en ny grill som er mer åpen enn på standardutgaven av 805 D4. Røret er som vi allerede vet, åpent i bakkant for å fjerne kompresjon og forvrengning. Sort skinn fra engelske Connolly – hoffleverandør blant annet til Rolls-Royce – er kledd rundt diskantrøret, på en modifisert topplate i aluminium. 

Bass- og mellomtoneelementet med den 16,5 cm store Continuum-membranen, er det samme som i 805 D4, men her har B&W forsterket den innvendige Matrix-strukturen med aluminium. På innsiden er det også gjort endringer på delefilteret, hvor nye kondensatorer i delefilteret er koblet dobbelt i bypass.

Signatur-lyd

De elektriske egenskapene, er på papiret identiske med 805 D4. Frekvensresponsen rekker ned til mot 42 Hz ved -3 dB, og ned til 34 Hz ved -6 dB. Følsomheten er moderate 88 dB, nominell impedans er 8 Ohm, og den faller aldri under 4,6 Ohm ifølge B&W. 

Det finnes ingen signaturutgave av stativene, de er de samme som finnes til 805 D4. Med stål-innlegg i basen som gir stabilitet, justerbare pigger i hjørnene, og en topplate man kan feste høyttalerne til med fire skruer.

Testperioden startet med 805 D4 Signature på de originale stativene, plassert 80 cm fra bakvegg og vinklet innover og midten av sofaen i lytterommet. De første ukene vekslet jeg mellom Denon PMA-3000NE, og Yamaha A-S3200, senere ble høyttalerne koblet til en Hegel H190V, og mot slutten av testperioden, en McIntosh MC312 på 2 x 300 W.

Fire ganske forskjellige forsterkere, med ulik signatur, men alle fungerte strålende på 805 D4 Signature. Som ikke behøvde musklene fra en McIntosh for å spille godt. De er nemlig relativt lettdrevne. Denon-forsterkeren ga meg et silkemykt og svært god oppløst lydbilde gjennom 805 D4 Signature, Yamaha-forsterkeren strammet opp bassen, og Hegel-forsterkeren strammet inn fokuset. 

Uansett hvilke forsterker som var tilkoblet, fikk jeg gleden over å nyte et uvanlig stort lydbilde får en så vidt kompakt høyttaler. Få høyttalere av denne størrelsen, går like dypt med samme overbevisning som et par 805 D4. Signature-versjonen er ikke noe forskjellig her, men det er den på andre områder.

Man får den samme smårunde, men tydelige definert bassen her, som løfter området mellom 50 og 200 Hz, med en kledelig energi. Nøytralt? Slett ikke. Da skal du kjøpe Magico A1 i stedet, men denne sjenerøsiteten gir slagverk ekstra vekt, og kontrabass kropp og fylde.

Det er ikke noe ekte dypbass her, men høyttalerne strekker seg tilstrekkelig dypt til at en den laveste oktaven fra et konsertklaver, lyder realistisk og troverdig. Hvilket leder meg til klaverklang. Det spiller ingen rolle om det er Leif Ove Andsnes eller Jan Gunnar Hoff. Klaverklangen er dyp og klangfull, rik på klangfarger og oppleves som helhetlig, varm, og dynamisk.

Vokaler får den varmen som er nødvendig for at det skal være kropp med lydbildet, ikke bare strupe, og den er verken nasal eller innesluttet. Langt ifra. Mellomtonen er i det hele tatt høyttalernes fremste styrke. 

Det er litt mer energi i toppen på 805 D4 Signature, sammenlignet med den originale 805 D4. Men det blir aldri spisst eller skingrende. Det merkes best på den øverste oktaven fra et klaver, messingblås, og kvinnelig vokal. Her lyder 805 D4 Signature litt mer markert i toppen. Jeg kan ikke si at jeg synes det er ubehagelig, faktisk liker jeg den mer markerte energien godt.

Det gir en bedre rytmefølelse faktisk, for cymbaler, strykere, og for så vidt også kantslag på en skarptromme, lyder mer markert her, og det er ikke gærent i min bok.

805 D4 Signature ligger i en prisklasse hvor det finnes flere gulvstående, enn kompakthøyttalere. Det gjør det vanskelig å finne relevant sammenligningsgrunnlag, men den originale 805 D4 er et naturlig sammenligningsgrunnlag. Og jada, 805 D4 Signature er en bedre høyttaler, på noen områder.