Klipsch The One er, som Beolit 17, beregnet til det mer modne publikummet enn de utpregede ghettoblasterne. Den er med i Klipschs Heritage-serie, som er en hyllest til selskapets mangeårige fortid. Og illusjonen er perfekt. Med sitt kabinett i ekte valnøttefiner og grovt vevd frontstoff ligner The One noe som kunne vært skapt på 1960-tallet eller tidlig 70-tall. Men det er en helt ny konstruksjon i motsetning til familiens øvrige medlemmer, som blant annet omfatter de gigantiske Klipschorn som startet alt sammen for 70 år siden.

På toppen av høyttaleren finner man et kontrollpanel med to volumknapper og en av/på vippeknapp. Selvfølgelig i børstet kobber. Artig nok har aux-inngangen og Bluetooth-lyden hver sin voluminnstilling. Bluetooth-paring skjer med samme vippeknapp.

Inne bak stoffet finner man to fulltoneenheter på 2,25” og en felles 4,5” bass. En oppskrift som ligner flere andre i testen. Det er i alt 30 W forsterkereffekt til rådighet.

The One er ikke en ghettoblaster i ordets rette forstand. Den er batteridrevet, og kan lett tas med. Men den gjør seg best innendørs, hvor det ikke blir riper i kobberpanelet eller vannstenk på fineren. Og mangelen på bærereim eller ditto veske understreker dette.

Lyden

Med et slikt utseende forventer man noe rundt og behagelig. Og det holder stikk. Lyden heller tydelig til den varme siden, godt hjulpet av en flott og rikholdig bass. Stemmer får også litt ekstra ”kropp” på en litt sjarmerende måte, som nesten kan bli litt for mye av det gode på noen låter.

Subjektivt virker det som om The One går svært dypt i bassen. I virkeligheten ruller den av like under 60 Hz, men det merker man ikke da den mellomste delen av bassområdet har fått et solid løft.

Mellomtonen er ordentlig lekker og ren. Hvis du liker solosang, er The One en virkelig gledesspreder.

Konklusjon

Klipsch The One er uten tvil den Heritage-høyttaleren som det er lettest å smugle inn i stuen. Både plass- og prismessig. Hvis du er på jakt etter en lett høyttaler for å spille musikk fra mobilen, er den et glimrende valg. Hvis det kun er bærbar lyd som er behovet, er det andre og mer innlysende valgmuligheter i form av de egentlige ghettoblastere.