TEST: Argon Audio Forte A5 MK2

Da vi testet Argon Audios Forte-høyttalere for et par år siden, hadde denne anmelderen vanskelig for å få armene ned. Det gjaldt spesielt minstemodellen Forte A4, som på de fleste områdene kunne gi større og flere ganger dyrere hi-fi-høyttalere kamp til døren. Gulvmodellen, Forte A55, var også svært god. Men lillebror A4 var et funn til prisen.

Vi fikk aldri testet den midterste modellen, Forte A5. Men nå, hvor Argon Audio har oppdatert hele serien, er det en fin anledning å gi den en prøvetur.

Argon Audio Forte A5 MK2 er en liten reol- eller stativhøyttaler. Av navnet kan man lese at den har en femtommers bass/mellomtoneenhet. A4-modellen har derfor en 4” bass/mellomtone. Og A55 har to femtommere. Diskanten i alle modellene er en 1” softdome.

Kabinettet har avrundede kanter, og høyttalerenhetene er omkranset av ganske pyntelige metallringer. Slik var det også på de opprinnelige Forte-seriene, men utover sort og hvit maling fås de nå også med valnøttfinish. Selvfølgelig har ”fineringen” aldri vært i nærheten av et valnøttre. Men det ser riktig pent ut.

Argon Audio Forte A5 MK2 er ekte aktive høyttalere, da hver enhet har sin egen forsterker, og delingen skjer elektronisk i DSP. Men for å spare er all elektronikk plassert i den venstre høyttaleren. Den høyre er passiv og koblet til venstre høyttaler med en multikabel.

Bedre enn noen lydplanke

Der er et bredt utvalg av innganger på den aktive høyttaleren. Både optisk digital, analog linjeinngang og platespillerinngang (kun MM). Og her finner man en av de få forskjellene i forhold til første generasjon av høyttalerne, nemlig en HDMI-inngang. Den vil gjøre de små aktive høyttalerne til en innlysende makker til TV-en. Man får ikke Dolby Atmos eller noen annen form for surroundlyd. Men kan du nøye deg med stereo, kan Forte A5 MK2 levere en lydkvalitet som en lydplanke i samme prisklasse kun kan fantasere om.

Man kan – selvfølgelig – også spille trådløs musikk fra mobilen ved hjelp av Bluetooth. Takket være aptX HD blir kvaliteten ganske akseptabel. Men skal musikken brukes til annet enn bakgrunnsstøy, betaler det seg å bruke en kablet forbindelse.

Som før kan man ikke velge hvilken høyttaler som skal være henholdsvis høyre og venstre. Det betyr at du er tvunget til å ommøblere hvis du har dine signalkilder stående til høyre i rommet. Det har vi kritisert før, men på dette punktet har Argon dessverre ikke lært leksen sin ennå.

Lydkvaliteten

De tidligere Forte A4-høyttalerne tok meg med storm. For de spilte på en måte som jeg ikke hadde trodd var mulig til den prisen.

Med den erfaringen i bagasjen regnet jeg ikke med at det kunne bli mye bedre med Forte A5 MK2. Det kunne det!

Da jeg ikke har hørt den første utgaven av Forte A5, kan jeg ikke med sikkerhet si om den bedre kvaliteten har å gjøre med generasjonsskiftet. Men ettersom enheter, kabinetter og forsterkerdelen (men ikke inngangene) angivelig er uendret, handler det sannsynligvis om den større bass/mellomtoneenheten.

Mer kraft i bassen

Først og fremst når Argon Audio Forte A5 MK2 dypere i bassen. Ifølge spesifikasjonene ned til 40 Hz, noe som er hele 10 Hz dypere enn Forte A4. At de små skoeskene kan gå så dypt i bassen, er et (elektronisk assistert) mirakel. Og den ekstra rekkevidden utgjør en stor forskjell. Forte A5 kan akkurat få med den dypeste strengen på en elbass ved fullt nivå. Og så lenge volumkontrollen holdes noenlunde i ro, har de akkurat så mye tyngde i musikken som de fleste fullvoksne gulvhøyttalere.

Kirkeorgelet på Koyaanisqatsi gjengis uten problemer. Og det er samtidig kontroll nok på tingene til at man kan fornemme de enkelte stemmene i koret og deres plassering. Det er flott prestert! Når alt kommer til alt, har de små, billige høyttalerne en evne til å gjengi dimensjonene på den akustiske scenen, noe man som regel må betale mye mer for.

Hvis man ikke akkurat er fan av avantgardeopera, klarer Argon-ene også lettere materiale fremragende. Sorten Mulds Balladen om Iver og Buske låter stort og voldsomt. Og beaten i Right Hand Man fra Hamilton er nesten fysisk.

Selvfølgelig er det begrensninger. Vi har tross alt å gjøre med et sett høyttalere som koster halvparten av hva man typisk må betale for et sett budsjettvennlige stativhøyttalere. Og så får man en 4 x 80 W forsterker med på kjøpet.

Begrensninger – men de er til å leve med

Det som skiller klinten fra hveten, er vanligvis kompleks musikk. Når rommet på en gang skal mettes med lyden av et fullt klassisk orkester i avslutningen av Disturbeds Sound Of Silence-cover, samtidig med at man også skal kunne fornemme hver rynke i David Draimans stemme og nyte den akustiske gitaren, så mister de fleste kombinasjoner av høyttalere og forsterkere oversikten.

Det gjør Forte A5 MK2 også. Men ikke i nærheten av så galt som det oftest gjør. Det mangler detaljer, men jeg får ikke trang til å skifte låt med det samme.

Konklusjon

Argon Audio Forte A5 MK2 er en finpusset utgave av en allerede vellykket oppskrift. Lyden kan man overhodet ikke tillate seg å klage over, for de spiller med en presisjon man må lete lenge etter i prisklassen. Her vil valget lett komme til å stå mellom den og Argons mindre og billigere Forte A4. Med mindre både budsjett og størrelsen på rommet er begrenset, betaler det seg å velge Forte A5, som spiller både dypere og høyere. I min mellomstore stue på 25 kvadratmeter var det ingen mangel på kraft. MK2-modellen er blitt litt dyrere enn forgjengeren, som fortsatt kan finnes i hyllene. Men tillegget av en HDMI-inngang, samt oppgradering av Bluetooth til aptX HD er et så stort pluss at det virkelig utligner prisforskjellen.