: Arendal Sound 1723 Monitor 5.1

For et år siden hadde jeg ikke engang hørt om Arendal Sound. Nå er navnet brennmerket fast i tinningen. For det er lenge siden jeg har hørt et lydbilde så massivt og hardtslående. Subwooferen er større enn et middels kjøleskap – og den sender trykkbølger av torden gjennom rommet, røsker tak i buksebeina, dundrer løs på kroppen. Uten tegn til å være bakpå! Og høyttalerne, da. Man kan kalle dem monitorer, for de har formen. Det er bare det at de er så forstørret, at vi ikke fikk plass til bakhøyttalerne på våre oppmålte hyller, men måtte finne en provisorisk løsning på stativer. Skal man ha 8-tommers elementer, setter det nemlig sine krav til kabinettstørrelse! Ikke minst på frontmonitorene og den identiske, men liggende senterhøyttaleren, som hver har to av dem. Det betaler seg i form av uanstrengt råskap, med vanvittig store og massive dialoger og full kontroll på alt fra geværskudd til fuglekvitter. Men jeg går for fort fram. For hva og hvem er Arendal Sound?

 

Norsk merke
Bak merkenavnet står den norske importøren L-Sound fra nettopp Arendal. De har jobbet tett med små, men potente høyttalerprodusenter som Ken Kreisel, Definitive Technology og SVS gjennom mange år, og etter hvert opparbeidet seg mye erfaring på området – både når det gjelder hva som fungerer, og ikke fungerer. Dyrebar erfaring som de har tatt med seg, da de startet opp Arendal Sound i 2015.

– Det har vært en del leveringsproblemer, feil og manglende forutsigbarhet. En del av leverandørene vi har jobbet med, har ikke taklet dette med å bli ”store” på kort tid, og det har gått utover kvaliteten. Derfor ønsket vi å starte noe eget, hvor vi har full kontroll, sier grunnlegger og markedssjef Jan Ove Lassesen.

 

Kun det beste
Med Arendal Sound satses det på å gi det absolutt beste for pengene i hjemmekinoen. Vi snakker store høyttalere med høy følsomhet og lav forvrengning, hvor det ikke er spart noe på komponenter eller byggekvalitet. For eksempel er kabinettene i HDF (High Density Fiber board) i stedet for MDF. Mye dyrere, men ifølge Arendal Sound verdt det i form av mindre egenresonans og dermed mindre forvrengning og bedre dynamikk.

– Vi kunne spart mye ved å bruke MDF og kommet godt unna det. MDF er jo bra det og. Men her bruker vi HDF, for å få lyden enda bedre. Vi gjorde en A/B lyttetest mellom HDF og MDF, og det var ingen tvil: HDF ga en enorm forbedring av dynamikken, og høyttalerne låt mer lekent, sier en overbevisende Jan Ove.

 

Dyre, men rimelige løsninger
Mye av sjelen i Arendal Sound ligger nettopp i å gjøre dyre løsninger tilgjengelige for folk flest, ved å ikke ta seg betalt 10-gangeren hver gang de går opp et kvalitetsnivå i utvikling og produksjon.

– Vi vil lage rimelig high-end. Da må vi opp fra de billigste nivåene. Skal du lage en senterhøyttaler som koster 5.000 kroner ut til kunde, så må du fjerne mye kvalitet. Men gjør du den i stedet til 8.000 kroner, så kan du bruke mye snacks av komponenter, sier Jan Ove.

– Ja, det nytter ikke å bruke Titten Tei-kondensatorer i delefilteret, sier Bjørn Erik Forberg med et smil. Han er ny Assistant Manager i L-Sound, og har medvirket i utviklingen av høyttalerne. Bjørn Erik, også kjent som BEF, er en kjent figur i det norske hi-fi og hjemmekinomiljøet: En mann som ikke er fremmed for å ta den helt ut i hjemmekinoen.

 

Store høyttalere
Høyttalerne fra Arendal Sound er som nevnt store, for å beholde følsomheten godt ned i bassregisteret. Vi har for anledningen fått inn 1723 Monitor, som riktignok har formen til en slags bokhyllehøyttaler, men er mye større enn noe du vil få plass til i bokhylla. Det er for å gjengi kraftigst mulig bass selv i lukket versjon. Kabinettet er i seg selv ventilert, men det følger med skumgummiplugger, som Arendal Sound anbefaler å bruke.

– Du får en helt annen dynamikk i bassen ved å tette igjen bassrefleksen, fastslår Jan Ove. – Selve dypbassen skal du jo uansett få av subwooferen.

 

Diger subwoofer
Når vi først skulle teste en ny høyttalerserie som lover futt og fart, var det naturlig å ta med den største subwooferen. Og at Subwoofer 3 er stor er bare fornavnet: 70 cm høy, 60 dyp og 50 bred. Det er med andre ord ikke bare å sette en potteplante på toppen og håpe at ingen ser den. Egenvekten på over 60 kilo gir også en og annen utfordring hva utpakking og plassering angår.
To 13,8” basselementer spiller såkalt ”push-push”, altså de slår motsatt retning av hverandre, for å ytterligere forminske de allerede små resonansene fra HDF-kabinettet. Også her er kabinettet i utgangspunktet en bassrefleks, men porten anbefales å holde lukket med medfølgende skumgummi, for en jevnest og strammest mulig bassrespons. Klart, føler du at du trenger enda mer bulder og brak helt nederst i bassregisteret, så går den helt ned til 17 Hz med åpen port (20 Hz lukket). Tro meg, det er unødvendig.

 

Laget i Kina
Høyttalerne er laget i Kina, men hvor utvikling og produksjon er integrert under samme tak, slik at vi loves at det aldri blir gjort noen snarveier fra produksjonsavdelingen. Alle komponenter er ifølge Jan Ove spesialprodusert for Arendal Sound, og ikke hyllevare.

 

Lyden av Arendal-monsteret
Som jeg var inne på innledningsvis er lydtrykk en stor del av Arendal Sound. Derfor har hver eneste høyttaler måttet gjennomgå en stresstest, hvor den blir matet med 200 watt rosa støy (pink noise) et helt døgn. Dette tilsvarer noe sånt som 600–700 watt RMS med musikk, og et sted mellom 117 og 118 dB. Eller grisehøyt, på godt norsk!

Derfor er det ingen vits å være redd for å koble høyttalerpakka til vår forsterkerrigg. En kraftig Hegel H30 effektforsterker (ca. 2 x 500 W / 4 ohm) driver da de to frontene, en H30 er brokoblet og klar til å fôre senterhøyttaleren med rundt 1.500 watt, og bakkanalene drives av en H20 (2 x 350 watt / 4 ohm). En saftig rigg til rundt 200.000 kroner, med Yamaha CX-A5100 til å ta seg av prosesseringen.

Med 4K-versjonen av Deadpool i spilleren (Panasonic DMP-UB900) projisert med JVC DLA-X5000 er det bare å gjøre seg klar for mørbank.

Kampscener, eksplosjoner, stål som klirrer og i det hele tatt lydeffektene av folk som flyr veggimellom, låter så massivt og tøft at vårt eget referanse THX-høyttalersett fra Procella ikke klarer å hamle opp på lydtrykk. I det hele tatt. Spesielt subwooferen fra Arendal er så brutal, at den setter hele rommet i bevegelse, uten at den noen gang henger etter. Og dialogene runger gjennom rommet, med fundament langt nedover i brystklangregionen, samtidig som talen er klokkeklar. Og siden de store Arendal-høyttalerne ikke er tunet til THX-spesifikasjonene som belager seg på å dele lyden mellom subwooferen og resten av høyttalerne ved 80 Hz, kan de i stedet deles ved 60 Hz og dermed gi oss et enda fyldigere og mer rungende lydbilde.

Denne filmen låter enda mer omringende i et Atmos-oppsett, noe vi finner ut ved å koble inn våre takmonterte Martin Logan SLM. Arendal har ingen flate høyttalere, så skal du ha for eksempel 1723 Surround i taket må du for det første tåle at de stikker en del ned, og for det andre sørge for at de er solid forankret i en takbjelke. De veier nemlig over 17 kilo hver.

 

Akustisk musikk
Høyttalerne er selvsagt ikke bare til film, men er også habile musikkformidlere. Dynamikk er et viktig stikkord, for spiller du rock med vrenggitar, smeller høyttalerne opp en vegg av vrenglyd. Og her er der så god sammenheng mellom høyttalernes klangbalanse, at man faktisk fint kan bruke Surround-modellen som fronthøyttaler. Ikke at noen kommer til å gjøre det, da Monitor-høyttalerne gir et mer korrekt stereoperspektiv og dessuten enda bedre kontroll med sine to 8-tommers mellomtonebasser.
Musikk i surround fyller rommet helt uanstrengt. Lydbildet henger fint i luften mellom hver høyttaler, med instrumentene velplassert rundt omkring. Hør bare Ville Fjellgutt fra Hoff Ensembles Quiet Winter Night, med Sondre Bratlands store og karakteristiske stemme. Arendal Sound gjengir musikken større og mer massivt enn jeg er vant til. Kontrabassen nærmest dundrer gjennom rommet, og flygelet til Jan Gunnar Hoff har et veldig maskulint preg. Høyttalerne følger opp helt opp til overtonene, diskanten gjengis med gnist og attakk.

 

Men det er ikke det mest finmaskede jeg har hørt. Arendal Sound har en veldig ”live” spillestil, det låter rått og upolert. Forventer du en engleprestasjon fra Sarah McLachlan og Kate Bush, så kan du nok savne litt mer luft og nyanser i toppregisteret. Diskantelementet sitter i en traktformet lydbølgeleder (wave guide), som i likhet med et diskanthorn gjør noe med gjengivelsen og spredningen. Og selv om kabinettene er harde nok til å nærmest gi blødende knoker om man knakker på dem, føler jeg det er en resonans i nedre del av stemmeregisteret som gjør at det låter smått farget. Det er ikke direkte hardt, men fløyelsmykt er det i hvert fall ikke.

Det er ikke noe galt i det, spesielt ikke når man setter på rock og hip-hop. Guff opp lyden av Rage Against the Machine eller System of a Down, og gjør klar til å spille luftgitar!

Om forsterker
Høyttalerne er ikke vanskelig å drive, og du trenger slettes ikke forsterkerkraft i hundretusenkronersklassen. Det fant jeg ut da jeg koblet til Yamaha RX-V781, en receiver til skarve 6.000 kroner. Den får frem mange av styrkene, og selv om man selvsagt ikke får det samme lydtrykket og den vanvittige kontrollen som med forsterkere målt i kilowatt, så får man kino- og musikkopplevelser i godt monn. Hvilket leder meg til å tenke at en receiver til 15-20.000 kroner må være en glimrende match. For eksempel Yamaha RX-A3060 eller Pioneer SC-LX701, for å nevne et par.

 

Konklusjon
Det er ikke ofte vi hører så vanvittig tøff hjemmekino som her. Arendal Sound tar lydbildet og bare dundrer det gjennom rommet. Spesielt subwooferen banker løs og fillerister hele kroppen, helt uten å prøve på det. Det er så man er redd for at ting skal falle ned fra hyllene. Dynamikken er ekstrem, høyttalerne ligger hele tiden klare for å smelle til, mens de også evner å spille lavt når de skal. Dialogene på film er fyldige, store og massive, mens lydbildet omringer oss, der det henger mellom høyttalerne.

Musikk i to og flere kanaler er særdeles underholdende, og det er i det hele tatt imponerende hvor mye man får for pengene her. I den grad man kan snakke om drøyt 50.000 kroner som rimelig. I hvert fall kommer ikke vi på noe annet som gir bedre opplevelser til prisen.

Det finnes høyttalere med mer finmaskede overtoner og flere nyanser i lydbildet. Det finnes helt klart bedre valg om du utelukkende hører på harper og feler. Men når det kommer til å balansere dundrende lydtrykk med en godt avstemt klangbalanse og høy troverdighet, så er det få høyttalersystemer til under 100.000 kroner som kan måle seg.