Walisiske REL er en renspikka subwoofer-produsent. I stedet for digital høyteknologi og overdådige forsterkere, har REL en puristisk tilnærming. Dette har tradisjonelt gjort deres subwoofere superbe musikkformidlere.
Den særdeles lekre REL S/5 har et 12-tommers aktivt element i aluminium som skyter fremover, mens en 12-tommers passiv radiator sitter i bunnen og utligner for trykkforskjeller.
Subwooferen har verken fjernkontroll eller tegnrute. Derimot har den mulighet for trådløs lydoverføring, hvis man kjøper senderen LongBow ved siden av.
I sann REL-stil finnes både vanlige RCA-innganger og høynivåinnganger, som kobles til forsterkerens høyttalerutganger. Dette skal gi bedre dynamikk på musikk i stereo. Lydnivå kan stilles på begge inngangene uavhengig av hverandre.
Lydkvalitet
Det slår oss straks hvor uanstrengt suben er på musikk i stereo. Bassen på Nicole Atkins’ «Dancing in the Dark» er veldig sammenhengende og synkronisert med resten av lydbildet. Kontrabassen på Jan Johanssons «Jazz på Svenska» låter så sprø og detaljert som verken Dali eller Velodyne er i stand til å få frem. Bassen ligger fjellstøtt og bare utfyller lydbildet – akkurat som den skal.
REL kan også spille rytmer. Daft Punk gjengis med meget uanstrengte og heftige bassrytmer. Det er noe veldig selvsagt og arrogant over det hele.
Hiphop-låten «Rack City» av Tyga har dypere rytmer, og REL understreker det. Men her går det faktisk en kule varmt for suben når vi skrur opp volumet, og den begynner å skurre. Det er ganske høyt, men ingen av de andre subwooferne i testen bryter opp på denne måten. Vi vet at REL er fullstendig uten filtrering av de dypeste basstonene, som både kan forklare den rene og uanstrengte basslyden ellers, men også at elementet får for store svingninger og havner utenfor «komfortsonen» på enkelte lydklipp.
Vi opplever det samme med filmen «Maze Runner». Saftige basseffekter som subwooferen stort sett henger brillefint med på. Men innimellom bikker det over. Ved både moderate og ganske høye lydtrykk er det ingen fare, men guffer man opp til fullt THX referansenivå, så risikerer man at REL S/5 mister pusten.
Konklusjon
REL Acoustics S/5 stortrives virkelig med alt av musikk. Den er så tonalt god, at bassen integreres i lydbildet på det mest naturlige vis. Man hører det spesielt godt på kontrabass og flygel, at basstonene bare støtter oppunder øvrige toner, og ikke lever sitt eget liv.
Subwooferen kan også låte tøft og slå rytmisk hardt, både på film og musikk. Men er tonene for dype, så bryter den opp i forvrengning når det er høyt.